Til tross for dårlig vær med utfordrende vindforhold, klarte kursdeltakerne seg veldig bra. Ingen klaget på været, noe som gjorde disse to dagene veldig trivelige. Ruskevær og kraftig pålandsvind gjorde at vi fikk trent og terpet på vindcutter kast. Og etterhvert som timene gikk, begynte det å sitte hos deltakerne. Til og med dobbeltrekket ble flittig terpet på, og jeg kunne se at dette ble bedre og bedre utover dagen.

Vi gikk igjennom en del forskjellige kaste teknikker, utstyrsvalg, biotoper og fluer. Plassvalg til en bestemt årstid, og en generell forståelse av hvordan sjøørretfiske fungerer. Alle kursdeltakerne fikk sjøørret, og for noen var dette første sjøørret på flue i sjøen:) det var veldig hyggelig synes jeg.

Det virker som om deltakerne var fornøyde, og at de lærte mye. Noe som betyr mye for meg personlig. Jeg kommer til å kjøre ett kurs igjen om ikke alt for lenge, og for de som ønsker å få litt grep om sjøørret fiske i sjøen, så er jeg rimelig sikker på at du kommer ut av disse to dagene med ett litt annet syn på dette fisket. Og ikke minst en annen foratåelse for hvordan man skal lykkes:) Jeg har aldri mer enn 5 personer som deltar på kurset, helst 3 til 5 stk. Dette er for å kunne gi skikkelig oppfølging, for å skape trygghet, og for å oppnå en bedre kontakt mellom instruktør og deltakere. Kursene er ikke veldig høytidlige, og baserer seg på en avslappende og vennskapelig tone, som igjen bidrar til at skuldrene detter på plass fort.

Neste kursdato blir annonsert på bloggen her, facebook- govannet og Chr baardsen og søn

Tight Lines Alexander

Det har ligget i luften en stund at Arcticsilver innovation ville komme med noen liner på tampen av sesongen 2015. Ventetiden har vært relativt lang, men det er forståelig når man vil at ett produkt skal være bra nok. Med det mener jeg bra nok til å møte kresne krav fra oss fluefiskere, som har tilgang på enorme mengder med liner. Både i Norske butikker, på nettbutikker og andre steder. Personlig har virkelig sett frem til å få teste disse skreddersydde linene på Arctic stengene. Og ikke minst så vet jeg at det er en del ivrige sjeler der ute som venter i spenning på nettopp disse.

Men hva skiller egentlig disse Micro diameter linene fra de andre på markedet?  Og lever de opp til forventningene? Det er fortalt at linene i første omgang skal være skreddersydd for ASI stengene, men at de også skal kunne brukes på andre stang merker.

Vel, jeg har brukt de siste ukene på å finne ut om dette er noe for meg. Hvordan Dere som lesere velger å tolke mine ord om testen, er opp til hver enkelt. For min egen del kommer jeg til å være dønn ærlig, Mye fordi jeg er ekstremt kresen når det kommer til valg av liner jeg bruker selv. Som en del andre ivrige fluefiskere, så har jeg noen favoritter fra før. Ikke bare en line til alle stenger, men en spesifikk line til en bestemt aksjon, og det formålet jeg bruker akkurat den stanga til. Og det som kan være optimalt for meg, trenger ikke være det for nestemann. Uansett så håper jeg at denne testen kan være til nytte for noen, og ikke minst meg selv. Spent er jeg vertfall..

Selfølgelig blåser det på første test dag, så det blir testing av klasse #8 først. Ved første øyekast, ser man at volumet på selve linen er betydelig mindre enn hos konkurrerende liner. Det ser man fysisk når man tar og ser på den. Men det er ikke før man spoler lina på snella, at dette virkelig kommer frem. 7/8 Snellen min ble plutselig litt romsligere enn jeg er vant til, om det spiller noen rolle er en smaks sak. For meg betyr det ikke noe, jeg har uansett alltid litt å gå på. Det verste som finnes er når de siste meterne subber borti snellehuset. Men for dem som kanskje vil bruke mindre og lettere sneller på stenger som ligger klassifisert over, er dette ett pluss.

En faktor man derimot  bør se litt nærmere på, er hvordan den mindre totale diameteren på lina spiller inn når det kommer til feks vind motstand. Selv fisker jeg mye i på lands vind når sjøørreten skal lures, og var spent på hvordan utfallet ble under test. Etter å ha test veid lina før bruk, ser jeg at vekten er tilnærmet lik flere av 8 linene jeg har fra før. I de fleste tilfeller ca 0,3 til 0,5 gram lettere faktisk. På raske stenger pleier jeg å gå opp en klasse hvis linen er litt lett. Her er det så liten margin forskjell, at jeg må teste  #8 lina på både 7 stanga og 8 ern. Man skulle jo tro at ett total volum på minus ca 40% ville gjøre noe med vekten? Og iallefall flyte egenskapene til linen. Det gjenstår å se.

Overhode kast gikk som følger:

Test stang Arcticsilver #8:  Linen er klassifisert som 8, og ble derfor testet med vanlig overhode kast først. Bonefish modellen er relativ rask med en merkbar midt/topp aksjon, og en smule under klassifisert. Etter noen runder med tilvenning, fikk jeg dreisen på denne komboen. Stanga lader fint opp med denne lina, og det er ikke noe problem å få nok meter ut, selv om jeg får en anelse om at #8 lina kanskje er litt lett til vannkast, så må jeg si at på overhode kast fungerer det utmerket hvis jeg gir litt på. Lina legger seg snorbeint på vannet, og skjærer vinden bra slik som jeg tenkte den ville gjøre. Den flyter også høyt på vannet, noe som jeg personlig var litt skeptisk til med den tynne diameteren og vekten. Her ble jeg ganske så positivt overrasket.

Spey og vannkast:

Under noen forhold er jeg avhengig av å kunne bruke andre kast en overhode kastet, og må derfor teste lina på dette også. Jeg kjenner med en gang at det mangler litt for å få ladet opp skikkelig med få meter ute, men dette kommer seg når jeg får mesteparten av klump delen ut. Det er ikke noe problem å få satt ankerpunkt her, men det er først når jeg har noen meter ute at dette blir slik jeg ønsker. Litt lett til denne type kast med få meter ute, men kompenseres med å sette ett dypere ankerfeste med flere meter ute som sagt. Konklusjonen er at lina i klasse 8 på Arcticsilver bonefish #8 fungerer veldig bra på overhode kast som er den typen som blir brukt mest på kysten, men at det føles litt for lett til div vannkast desverre.

Teststang Arcticsilver #7

Jeg føler meg sikker på at 8 linen vil passe denne stangen bedre, og kjenner med en gang at her snakker vi. Det er kontakt fra de første meterne, og stanga og linen er som skapt for hverandre. Her er det bare å vippe opp, noen få raske drag og skyte ut. Akkurat slik jeg vil ha det til både kystfiske og elve fisket mitt. Nå er jo i utgangs punktet #7 stangen designet for elvefiske, og lina ett WF. Så jeg vet at denne komboen ikke er helt perfekt oppsatt, men til tross for dette. Så fungerer komboen helt glimrende både i elva og langs kysten. Div vannkast og spey går så det griner, og ovehode kastene blir lange og flotte. Selv om linen føles en smule tung når jeg holder mye i luften, så er det absolutt godkjent, og det er ikke noe tegn til kollaps av linen. Det er Ikke så mye mer å si enn att jeg kommer til å bruke #8 lina på syver stangen.

#7 Linen fungerer bra på stangen, og føles mer allround enn 8 linen gjorde på bonefish serien. Her ladet linen opp stangen på en fin måte, både på overhode kast og ved vannkast. Så her kan man trygt velge #7 line på #7 stang for å dekke de fleste behov. Skal man kun gå i elva, eller bruke vannkast ville jeg gått for #8 lina.

Test stang Arctic silver #6

I mangel på ny utgave av Microdiameter linen i klasse 6, ble denne testet med 7 linen. Og det er full klaff på diverse vannkast, men en anelse tungt på overhode kast. På de lengre kastene kan kastet kollapse litt, men klarer man å roe kaste frekvensen litt, går det greit. Men her ville jeg kjørt med 6 line på 6 stanga. 7 line på elve fiske og tighte plasser.

#5 lina på Arctic stanga i klasse 5 er som skapt i himmelen for tørrfluefiskeren. Med hånden på hjertet en fantastisk combo. Rett og slett en allrounder til ørretfiskeren. Lange kast, relativt korte kast og div vann kast går veldig fint. Ett lite minus på de ekstremt korte kastene, da det krever en kortere klump del og en litt annen vekt fordeling. Men da snakker jeg om kast på 2-3 meter pluss fortom. Ellers meget anvendelig til stort sett alt.

Mitt første inntrykk av MD line serien, er at de til tross for en litt lettere vekt sett ut ifra standard, fungerer bra grunnet den tette densiteten i linene. Opp en klasse på vannkast i alle liner utenom # 5 , på overhode kast perfekt. Skjærer vinden optimalt, flyter høyt og har en fin allround klump lengde. Overrullingen er det ingenting å si på, selv med aggressiv kasting ruller front delen flott over. Klarer du å holde litt igjen, så får du lange rette kast med minimal kraftbruk, hvor fronten på klumpen absolutt ruller fint over.

Løkkene er nok de minste jeg har sett på en line noen gang, noe som må være midt i blinken for de fleste. Til og med ørret puristen kan leve med disse. Mange liker å snakke om minne i liner, og at det alltid er for mye av dette. Vel, her kan du bare glemme det, minne er minimalt, noe som bidrar til super kontakt mellom line og stang. Dette bidrar også til snorbeine linjer i lufta og på ned legget av lina. Det reduserte volumet, gjør at lina kutter vind på en helt ny måte i line verden. Den nærmeste sammenligningen jeg har, er synkeliner i WF. Men dette er FLYT. Fargen på linene med den grå nøytrale i front, passer meg fint. Her på Vestlandet er det mye overskyet, og derfor er grått en fin Camo farge som står i stil til vestlands himmelen.

Forpakningene er veldig delikate også. Prisen er 849,-, men den kan forsvares når produktet holder mål. MD linene fra ASI er nok kommet for å bli, og jeg må nok si at prisen kan forsvares når du velger ei line herfra. Linene har en del nano materialer i seg som hever prisen litt. Dette er dyre materialer, og vil helt sikker øke produksjons kostnaden noe, så 849,- er ikke vondt når det er flere liner på markedet som koster det samme og vel så det. Det blr utrolig moro å teste Intermediate linene når disse kommer. OG FOR DE SOM LURER!!!! Linene passer meget bra til en hel del andre stenger også.

Fakta om MD linene fra ASI 

Tight Lines Alexander

For meg og sikkert en hel del andre sjøørretfiskere, handler høsten ofte om blankt vann og vakende ørret. Lopper og mysis står på menyen, og fisken kan til tider være veldig sær og selektiv. Det visuelle aspektet under det jeg kaller for » loppe » forhold gjør denne tiden av året til en av sesongens høydare for min del. Følelsen når du nærmer deg grom plassen og ser små etterdønninger av ett ferskt ørret vak, er fantastisk. Forventningene som bygger seg opp, er til å ta og føle på. Du vet at det er skjørt, og at det er en stor mulighet for å misslykkes. Uansett, nå er du der, fisken er på plass og jakten kan starte.

Jeg har fått en del spørsmål om loppe fiske, og hvordan dette foregår. Nå har ikke jeg noe fasit på dette, Men kanskje en del av mine erfaringer kan hjelpe noen andre som er ute i samme ærend.

LITT FAKTA OM LOPPER ( amfipoder )

Det finnes utallige sorter av tanglopper i Norge, såvidt jeg husker så er det rundt 500 forskjellige arter. Det er flere arter i slekten Gammarus som er viktige for oss fluefiskere. I ferskvann kalles disse for Marflo, og er en ekstremt viktig næringskilde for ørreten der. I tillegg til marflo, har man ett bitte lite krepsdyr som også er viktig i ferskvann ( Dafnia magna ) Disse er vanlige, og er en av grunnene til at vannspeilet holdes rent. Disse lever av humus, alger og man ser dem i stimer hvis man ser nøye etter. Tangloppene finner du både på grunt og dypt vann, men for oss fluefiskere er de de artene som lever av organisk materiale som er viktigst.

» Tanglopper er forholdsvis små krepsdyr. Kroppen mangler ryggskjold og er delt i omtrent like ledd. Kroppen er vanligvis sammenklemt fra sidene, og dyrene svømmer ofte på siden. Mange hopper ved å slå med bakkroppen, derav tanglopper. Beina har forskjellig utforming. På forkroppen har de ofte gripeføtter og gangbein, mens bakkroppen har svømmebein og hoppebein. Gjellene sitter på innsiden av brystføttenes grunnledd, og under buken har hunnene en stor rugepose «

Han loppene er ofte grønn oliven, mens hun loppene er mer orange brune. Det er enzymer i skallet som tillater loppene å kamuflere seg etter omgivelsene. Tanglopper har ofte samme farge toner som tang og bunnforhold i området sitt. Når de for eks blir kokt, ødelegges dette enzymet, og da kan hun loppen som har en større konsentrasjon av dette enzymet få en enda mer orange farge. Du vil se at en loppe funnet i magen til en sjøørret ofte er ganske orange. det er fordi syren i magen til fisken har ødelagt enzymet i skallet til loppen og dermed blir fargen mer fremtredene. Hun loppen har større behov for kamuflasje under egglegging/gyting, og dermed mer av dette enzymet en hannloppen. derfor er det litt større farge variasjoner på disse.

PLASSVALG

Let opp plasser hvor du  finner musling/blåskjells banker, og rullestein. Tang og ålegress bør også være i denne biotopen. Plasser hvor du har en større mengde med råtnende tang som ligger i strandsonen vil definitivt øke kjangsen for ett bra loppe fiske. Lopper og lus lever av blant annet døde planter og tang, og når det er litt rufsete pålands vind, vil en del av disse virvles opp og bli dratt med utover. Da er ørreten på plass og klar til å forsyne seg av de hjelpesløse små krypene.

For min del bør det være en overvekt av tang eller ålegress, blåskjells bunn ispedd rullesteins blokker som ligger rett under vannflaten. Da føler jeg meg rimelig trygg på at det er mulig å finne beitende ørret inne på grunna. Har du en biotop som fyller kravet i nærheten av deg, er vindstille dager om høsten en fantastisk tid å ta turen hit. Da vil du ofte se ørret som patruljerer veeeeldig nærme land, og inne på ekstremt grunt vann. Let opp badekar ( fordypninger ) i bunnen, eventuelt basseng ( disse viser seg ofte ved lav vann ) og er verdt å merke seg hvor er. Her finner du garantert fisk ved høyvann også. Ved lavvann er ofte temperaturen litt høyere i disse, noe som setter større fart på råtnelses prossessen av organisk materiale,slam og alger. Der finner du ofte lopper og lus i mengder.

Tilnærming under loppe fiske:

Vis forsiktighet når du kommer ned til den utvalgte plassen, ta deg tid til å studere området før du vader ut. Ofte er fisken mye nærmere land enn du aner når den beiter på lopper ol. Se etter vak og brytninger på stille dager. Er det vindfullt bør du absolutt bite i det sure eplet og fiske med vinden i ansiktet. Pålands vind skaper ofte bølger som brekker over litt mer og slår løs byttedyrene fra de trygge hjemme plassene sine. I tillegg blir byttedyrene presset opp igjen mot land, og ørreten vet akkurat hvor den skal være. » Nærme land «!!!   Så ikke vad ut før du har fisket av plassen fra land, og i alle vinkler og føler deg trygg på at du har dekker området grundig.

Flo sjø er nesten ett must på vindstille dager om du skal komme i kontakt med stor ørret inne på grunna. Er det ruskete vær, er min erfaring at du får flere kjangser iløpet av økten din. Flo sjø og ruskete vær, er som sagt » STOR ØRRET VÆR » Kjenn din besøkelses tid, og bruk mye tid på ett område for å bli kjent i starten. Etterhvert som kunnskapen din blir større og du finner ut mer om ett eksakt område, er det lurt å gjøre det om igjen på neste plass. Slik fortsetter du de første sesongene til du har skapt deg 3-4 grom plasser du kjenner ut og inn.

Når dette er på plass, kan du nesten treffe 100% på plass valget ditt hver eneste gang. Og du vet akkurat hvilke faktorer som skal være med i beregningen for å få fisk på nettopp den utvalgte plassen. Kompisene dine komme til å bli grønne i trynet av misunnelse når du gang på gang treffer blink. Fisk mye, fisk smart, og ikke minst alltid fisk litt mer enn kompisene:)

( Her finner du som regel tanglopper i mengder ,se bilde )

Utstyrsvalg under loppe fiske:

På stille dager bruker jeg gjerne en 5 eller 6 stang og lang fortom ( to til tre stanglengder ) fortoms spissen jeg bruker er fluorcarbon, 0.18 til 0.25 alt etter hva jeg forventer av fiske størrelser på plassen. Fluorcarbon er mer gjennomsiktig enn mono, og har en høyere bruddstyrke samt slite styrke mot skarpe kanter. Dette fisket foregår ofte på grunt vann, og kan være ganske brutalt på fortommen. Ikke vær sparsom når det kommer til pengebruk på en 100% carbon spiss til det dette fisket. Du vinner mer på det enn du taper når drømme fisken endelig tar. Fine presentasjoner på lett utstyr er bra medisin, og gjerne bruk flyte line eller slow intermediate på de grunneste områdene.

Hvordan fiske fluen?

Lopper er dårlige svømmere, og tilbringer mesteparten av tiden sin kravlende på bunn under død tang og steiner. Men av og til sørger vind og vær for at disse blir svevere, og er ett enkelt bytte for fisken. I andre tilfeller får du en sværming ( gyting ) da eksponerer loppene seg i større grad, og han loppene sloss om hunnene som er i mindre tall. Da svever de  rundt i vannlaget, gjerne i små klynger hvor hunnen har en eller flere hanner fast på seg. Dette gjør dem ekstremt utsatt, og fisken plukker disse lett.

Derfor fisker jeg ofte svært sakte med god daletid der dette lar seg gjøre. 2-3 raske små rykk, og daletid igjen. Fluen fisker jeg helt inn til land, og da mener jeg heeeeelt inn. Ofte tar fisken så rolig at du nesten ikke føler hugget, dette skyldes ofte at fisken ikke har behov for å jakte loppa slik den må på reker og fisk. Fisken suger loppen inn veldig rolig, og tar gjerne i det fluen din synker.

Fluevalget mitt:

 Enkelt, bruker slike som på bildet under, i litt forskjellige fargetoner av oransje/brun og grønn oliven. Her finnes det ekstremt mange varianter, men mine erfaringer er at fluer som pulserer og har rett størrelse fanger bra. Fargen bør vertfall være sånn noenlunde i original farge ( loppas ekte farge for det området du fisker i )

Tight Lines Alexander

For mange er Sjøørretfisket over når fellesferien tar slutt, det går mot høst og fisken er borte. Slik er dessverre mange som tenker, og til en hvis grad finnes det litt sannhet i dette. En del fisk trekker mot elver og bekker, og vil derfor ikke være tilstede i like stor grad på de såkalte vårplassene. De fiskene som velger å stå over gytingen det inneværende året, finner man ofte på litt dypere og kaldere vann nå. Ørreten foretrekker temperaturer som ligger på rundt 6-12 grader, og vil være mest aktive under denne tempen. Men den vill kunne trekke inn på beite områder nært land i kortere perioder når vannet er varmt eller veldig kaldt.

Alle har kanskje opplevd en kort periode hvor det er skikkelig mye aktivitet vinter som sommer?? Som dabber av etter en stund…?  Ørreten søker ut av komforsonen i kortere perioder for å finne mat, men kan dessverre ikke holde seg for lenge her i varme/for kalde temperaturer. Det er under disse periodene man ofte kommer i kontakt med ørreten på sommerstid og tidlig høst. Gjerne sent på kvelden eller gry tidlig på morningen når temperaturen generelt er litt lavere i strand sonen. Dette er noe man må ta høyde for hvis man vil lykkes oftere på sen sommer/høst.

Heldigvis så er vi nå kommet ut i oktober, som for meg er en av de fineste månedene å tilbringe på jakt etter både ørret og havabbor. Temperaturen er litt mer stabil nå, og ligger nær trivsels temperaturen ørreten liker. Nå finner du fisken betydelig nærmere land igjennom hele dagen. Men som alt annet fiske, flo sjø og vind, pluss strømmen i vannet spiller en rolle, og ikke minst temperaturen i vannet. Prøv å få flest mulig positive faktorer til å passe med fisketuren din, så er kjangsen større for å lykkes. Det vil være mindre antall ørret nå på beite plassene, men til gjengjeld så er fisken ofte feit og fin i utmerket kondisjon.

Oppsøk de samme plassene som du bruker om våren, men ikke vær redd for å utforske litt mer enn du pleier. Høstfiske etter ørreten betyr ofte en del vandring, og leting etter hot spots. Finn gjerne odder og pynter som ligger tett på dyprenner, hvor du enkelt kan vinkle kast inn på grunna. Har du en plass som ligger noen kilometer fra en produktiv bekk eller elv, hvor det er leopard bunn,dyp renner og holmer hvor det presses større mengder vann imellom. Kan du være sikker på at du vil se tegn etter ørret. Bruk flyfoto( kart på nett) for alt det er verdt, og let etter slike plasser. Her vil du ofte finne ørreten i både blankt format og i gyllen farge. Vil du gå for de større fiske spiserne, så er det lurt å finne brisling og silda. Gjerne litt lengre ute i fjord åpningene, og i områder hvor du vet det trekker fisk forbi. Disse store ørretene svømmer etter byttefisken, og når man først treffer disse er det ofte bare i en utrolig kort periode man får disse på kastehold med flue. Så vær våken!!!!belønningen kan være verdt hver eneste time ved vannet.

Noe av det fineste med høsten er den kalde klare lufta, vannet begynner å bli klart igjen og loppefiske på stille dager står for tur. Det er nesten garantert at du vil finne vakende ørret nå fremover på stille dager hvor vannet ligger som ett speil. Da er det ofte små rekefluer eller lopper på lang fortom det som er mest effektivt. Da kan man lete opp fisk som etterlater seg vak ringer, og plassere loppen i nærheten av vaket. Fantastisk morro og effektivt.

Fisk gjerne flua sent…og da mener jeg sent. La flua få synke, små inntrekk med varierte farts økninger og gode pauser er medisinen. Ofte tar ørreten i det loppa synker. Det kan være lurt å bruke flyteline nå, spesielt på de grunneste områdene. Og gjerne bruk en flue uten ryggskjold, hvor du har bustet den til på både under og overside. Disse pulserer mer selv med minimal bevegelse av flua. Bruker du marabou i kombinasjon med cdc for eksempel, og gjerne litt uv dub, så får du en pulserende og særdeles effektiv flue. Bruk gjerne fargene, burnt orange, claret, oliven i mørkere nyanser. Hun loppa er mer orange/brun som regel og hann loppa mørkere, som brun oliven osv. Jeg har personlig hatt brak suksess med en flue som har en mix av burnt orange og mørk oliven i seg. Den kan imitere begge kjønn, og vil dekke mye av behovet under loppe fisket. Ett eksempel på denne ser du på bildet under.

Vi er fremdeles tidlig ute i det jeg vil kalle for høst fisket, og det er fremdeles litt varmt i vannet. Men nå som temperaturen nærmer seg optimal, vil fisket for alvor løsne. Og de fluene du absolutt bør ha i boksen nå er bla disse i forskjellige størrelser.

• Pattegris i grå toner og salmon pink
• Lopper i orange og oliven farger
• deceivere i sort/pearl, chartreuse, og dyp blå.
• Spey kutling i grå toner, brun og oliven/grønn.
• Frede i grå toner, gjerne med litt pearl flash i.
• Vaskebjørn Spey versjon( fungerer som reker og kutlinger)
• Til nøds clousere og jiggys i oliven/hvit eller chartreuse. ( Fluefiskerens sluk) her synder jeg ofte 😉

Det finnes en milliard andre fluer, og alt etter hva man personlig liker så vil variasjon og erfaring variere. Men fluene som er nevnt over fungerer stort sett over alt til høst fisket.

Ser du småfisk som spretter og blir jaget er det brisling og silde imitasjoner som gjelder. Inntrekk ofte hurtig med noen brå stopper.

Denne tok en hurtig fisket deceiver med mørkeblå rygg selv om det var speilblankt, men her var det utelukkende veldig dypt, og ikke en plass hvor loppe fisket gir noe særs utbytte. Tilpass alltid fisket ditt etter biotop , og hva som i størst grad er hoved føden til ørreten nettopp der.

Ser du små sip vak på stille dager kan du regne med at det er lopper eller mysis som er på ørretens meny. Fisk flua rolig,roligere, og stopp noen sekunder, gjerne rist litt i stangtuppen før du starter opp igjen. Fisken tar ofte veldig forsiktig under dette fisket pga av at den får god tid på seg. Så husk skarpe kroker og gjerne mothakeløs for bedre penetrasjon av krok ved så lav hastighet.

Ser du ingenting pga ruskete vær, er pattegris i salmon pink ofte en fin fiske finner. Fluebytte kan være alfa omega på gråværs dager, samtidig som du må forflytte deg relativt ofte. Å for all del husk å varier inntrekk etter fluetype du bruker, og hva denne skal imitere. For eks: 

• Rekefluer 3 korte inntrekk, stopp la flua synke, og så ett laaangt drag som imiterer flukt. repeter.
• Sildeimitasjoner flere hurtige inntrekk, bruk gjerne begge hendene for å få høyest mulig fart. bråstopp, og på den igjen. Fisk alltid flua helt inn til beina dine. Fisken tar ofte i det du løfter flua ut av vannet. Bruk gjerne synkeliner slik at flua fisker litt dypere under slikt hurtig fiske. Int og flyt fungerer også.
• Kutlinger imiteres ofte med små korte inntrekk hele veien, gjerne dra på med noen lange om du kjenner fisk som er bortpå.

Bruk litt tid på å studere plassen du kommer til. Jeg pleier selv og komme inn på fiskeplassen ovenfra om det lar seg gjøre, da ser du lettere dyp renner/marbakker, steiner som ligger under vann, strømkanter osv. Hvis du har mulighet, så bruk kart så mye du kan for å studere området du har sett deg ut. Spesielt viktig om du skal på en helt ny plass.

Alltid vær hyggelig og ta deg tid til lokale fiskere så sant det lar seg gjøre. Disse avslører ofte ting og plasser selv om de ikke egentlig ønsker det:):) vær tålmodig, sjøørretfiske kan være vanskelig til tider.

Respekter reglement for avstand til inn og utos ,spesielt på høst og vår. Som regel er dette 100-200 meter. Husk at du er pliktig å sette deg inn i de reglene som gjelder for anadromt fiske i ditt fylke til enhver tid.

De fineste fiskene finner du ofte utaskjærs, men da må du tåle noen bomturer innimellom:)

Håper noen fikk litt nytte av dette super korte skribleriet myntet mot de som er litt ferske i gamet;)

Tight Lines Alexander

Etter en del forespørsler om praktisk rettet fluefiske kurs etter bla sjøørret. Kjører jeg igang igjen med disse kursene:)
Dette blir kanon morro, og ikke minst lærerikt. Vi er ute i felten, og det blir på en eller flere av mine grom høst plasser.
Her vil man få mye nyttig informasjon om hvordan å lykkes i det salte element. Kurset passer for alle som føler for det:)
For mer info, ta kontakt på mail alexander_fredagsvik@hotmail.com
eller send meg en PM på facebook. Jeg er også stort sett tilgjengelig på telefon 99387427. Du finner meg også nede på kaien hos Chr Baardsen & Søn i Haugesund.

Jeg og Stian raste inn til elva etter jobb, mye vann i elva gav oss skyhøye forventninger. Stenger blir rigget i rekord fart, jeg med tohånds og Stian med enhånds. Sjøørret jakt utover skumringen stod på agendaen denne ettermiddagen.

Vel nede ved elven, kunne vi konstatere mye vann. Ekstremt mye vann, og flere av bankers plassene var ufiskbare nå. Uansett, ved mye vann dukker det ofte opp nye standplasser. Her var det bare å prøve seg frem. Elva var klar, noe som skyldes den steinete bunnen, og berggrunnen rundt. Vi ble begge enige om at en stor sunray på tunge synkeliner gjerne ville gi oss noe lakse action før skumringen. Det stemte!!! jeg slo til på en vannvittig fin fisk, kjørte den noen minutter uten å få sett fisken. Men så viste den seg. At en liten svidde kan føles som en bra laks har jeg aldri opplevd. Det skyldes tungstens lina, og den vannvittige strømmen:)  «With that said» denne lille pjokken er nok en av de nydeligste jeg har fått utseende messig. Helt strøken var den, kun to lus på, og helt nygått:) Den fikk friheten tilbake, og vi jaktet videre.

Iløpet av kvelden var jeg bortpå ett par lakser uten hell, Stian dro på 2 ganske fine sjøørreter i 2-3 kilos klassen. De datt uheldigvis av. 

Det var en flott kveld, mye for mye vann, og litt uheldig kroking som gav oss den labre utellingen. Men her skal det revansjeres, og det blir en tur meget kjapt igjen:)

Updates følger!!!!

Tight Lines Alex

Riiiiinnnnnggggg!!!!!!!!!!! Opp og stå, klokken viser 05:10 og 2 dager med fiske venter. Terje plukker meg opp 05.30, og vi setter kursen mot elven. I bilen henger praten løst, og vi snakker begge to på både innpust og utpust. Det er ikke noe tvil om at vi gleder oss veldig til denne turen. Teorier om hva som kommer til å klekke, er Aurevilli sesongen over osv, blir en gjenganger i samtalene under bilturen. Men ettersom våren var sen, og elva fremdeles er kald, kan vi forhåpentligvis få noen intense klekkinger, selv på denne tiden av året. Vær meldingen for disse to dagene er svært oppløftende, og både YR/Storm lover flau vind og sol. Varmt skulle det også bli visstnok.

Mobilen min ringer, og Harald lurer på om vi er kommet oss avgårde. Jepp, vi er snart fremme, og det kommer til å bli sinnsykt bra! kommer det fra en overivrig Vestlending. Konge, svarer Harald og kan forsikre oss om at han er på vei også.

Fremme ved elven stiger forventningene. Det er fremdeles litt tidlig på morgenen og det er enda en times tid til klekke perioden vanligvis starter. Det gir oss tid til å stresse ned og rigge opp utstyr. Primusen putrer, og fortommer knyttes. Vi rekker en kaffi og noe mat før vi rusler ned mot elvebredden.

Foran oss ligger elven, finere enn noen gang. Ikke ett vindpust, og allerede ser vi noen få døgnfluer. Etterhvert øker det på med innsekter, desverre så gjør vinden det samme. Til vår store frustrasjon, så blåser hele klekkingen vekk. Vi sitter på elvebredden, og sier ingenting. Vi er nok alle like skuffet. Det vi ikke vet, er at den sterke vinden som vi hater akkurat nå, skal redde turen så det holder….

For med vinden, så kommer Stankelbein. Etter en times tid begynner det plutselig å vake. Først ett par fisker, så bare øker det på. Vi ser enorme mengder med stankelbein som er blitt blåst utpå elven, Fisken blir vill, og innsektene kjemper for livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mye fisk, eller daddy`s som nå. Det vaker fisk over alt, Til og med de store gutta mitt uti elva er oppe steady nå.

Pulsen stiger, og vi setter igang. » Hva skjer??» Fisken vil jo ikke, kast ettet kast uten å få fisken til å ta imitasjonen. Dette er merkelige greier! Kastene er bra, stripefritt og rett flue. Det går en times tid uten å lykkes, og vi er nær ved å gi opp. Men så detter det hele på plass. Stankelbeina sitter veldig høyt på vannet, og prøver febrilsk å komme seg ut av vannfilmen. Vi tenker likt, og finner noen enorme imitasjoner med stort krage hackel og plasserer dem en halvmeter foran fisken som vaker. Flua rekker nesten ikke å lande før fisken plukker den ned. Nå har vi knekt koden, og fisken begynner å bite. Enten så tar fisken i det flua begynner å stripe, eller når den plasseres rett foran den vakende fisken.

Vi har noen fantastiske timer, hvor alle får fisk på stankelbein, selv under det vi ellers ville kalt for håpløse forhold. Ettehvert som vi får dreisen på dette fisket, går vi over på andre stankelbeins imitasjoner. Nå tar de også dem som ligger flatt i vannet, så lenge flua lander nærme nok smeller det. Vi kan ikke annet en å smile og kose oss, for en avslutning på tørffluefiske i denne elva.

Turens kuleste opplevelse var når Harald måtte ut å løpe. Etter en  intens jakt på en 3 kilos ørret, var det en fisk på 1,3 ca som snappet flua foran nesen på den store. Vi visste jo ikke det, og alle sammen var sikre på at nå var det noe stort på gang. Fisken raser nedstrøms forbi ett gjerde som går litt ut i vannet. Harald må klatre over med en steingal ørret i andre enden, og snella hyler. Etter noen minutter, ser vi at det slett ikke er den store, men en fin fisk som har tatt stankelbeinet til Harald. ( Desverre ikke bilde av denne)  Men for en opplevelse, og på glassfiber stang itillegg. Vanvittig morro….

Senere på ettermiddagen kommer Stian inn, i håp om å få noen timer med spinnerfall. De få spinnerene som kommer, blir tatt. Og Stian plukker noen fisker. Men det er ikke tvil om at høsten nærmer seg, og vi sier derfor takk for i år til elven. Vi sees til  neste år, og til gutta krutt! Takk for en kanon tur, med mye kos og røver historier.

Tight Lines Alexander

Nå som den årlige turen er unnagjort, kan jeg se tilbake på noen fantastiske dager ved elva. Vi innlosjerte oss i ei stor hytte, rigget stenger og satte igang. Her skal det jaktes ørret, og stemningen var som alltid på topp. Forholdene var greie, klekkingene også, men en sur vind sørget for å blåse vekk store deler av » PRIMETIME» disse dagene. Det var greit med Aurevilli, mye baetiser og steinfluer, og fisken var i godt humør.

Noen av fiskene var som vanlig ekstremt sære, og egnet seg bedre som «FILMSTJERNER»  

Men vi fant alle sammen vakende fisk, og jaggu fikk vi en del også.

Det ble riktignok ikke noen skikkelige sværinger disse dagene, men vi var bortpå dem. Denne gangen vant disse kampen, både jeg og Terje røk noen griser. Det heter som Lars Lenth sa » MAN RYKER IKKE FISK»  vel jeg kan skrive under på at av og til er man kjangseløs, men fikk dem til å ta flua:) så ganske fornøyd med det uansett.

Siste dagen var som ett eventyr, det regnet noe så sinnsykt, og det klekket helt vannvittig bra. Vi plukket masse fisk, og hadde det veldig fint selv om været var bedritent.. Til og med GORE-TEX klærna var klissvåte, og vi kunne like gjerne hatt dem på bakfrem. Etter noen timer med fantastisk fiske, vendte vi nesen hjemover. 

Takk for i år gutter 🙂 med Stian og Stian, Terje, Kjetil, Hillmar, Bjørnar og Alexander.

Forventningene er høye, fallhøyden stor. Vi kjenner alle følelsen når dagen nærmer seg. Den fisken som lurte deg sist gang, fisken som får pulsen din til å stige noen hakk extra. Den dagen er faktisk nå, og du har nettopp fått en ny kjangs til å lure ham. Den som står så vanskelig til i den helsikes strømkanten i bakevja. Hvordan skal du gå frem denne gangen? Tankene er mange, men fremgangs måtene få. Det gjelder å finne den rette løsningen, for du får som regel bare en kjangs.

Jeg var endelig tilbake ved favoritt plassen min, og ikke minst tilbake ved stor fisken min:) for 2 år siden røk den fortommen, ifjor røk den fortommen, tidligere i år knakk den kroken. Du skjønner sikkert at jeg har ett oppgjør med den karen her. Forholdene idag er egentlig ræva dårlige, smeltevann sørger for å dempe aktiviteten. Både innsekter og fisk er overraskende rolige til Juli å være, men de som kjenner meg vet at jeg aldri gir opp….Jeg viker ikke en tomme, før jeg har fått fisken til å ta den forbaskede flua.

Terje er uvitende om dramaet som utspiller seg i hodet mitt, da han er særdeles opptatt med å fange en storing selv. Fisken Terje fisker på står 40cm fra land, og man kan tydelig se både prikker og farger der den beiter rolig. Dette er første turen til karen, og han kommer garantert tilbake hit, iallefall etter denne dagen.

Terje har snart prøvd hele boksen, og man kan tydelig føle og se frustrasjonen bygge seg opp. Men det er utrolig morro å se en voksen kar bli som ett barn. Teoriene henger løst, og det er selfølgelig feil flue som er på hver gang,hehe..Jeg vet ikke om dere husker innlegget mitt om fluevalg? som regel så er det flytet det står på, og den fisken vi har funnet til min gode venn Terje. Ja den står vel så vanskelig til som overhodet mulig, det sier jeg selfølgelig ikke til ham,hehe..Timene går, og vi prøver febrilsk å fange denne fisken, men jeg gløtter titt og ofte bort mot fisken min. Bare venter på at den skal begynne å vake. Terje får fisken sin til å stige flere ganger, men den refuserer gang på gang. Jeg holder hodet kaldt, og lar være å blande meg. Men innerst inne så har jeg sinnsykt lyst å fiske på denne fisken, da den er helt steady. Men dette er nå hans fisk, det får bli med det:)

Men så!!! der er den, fisken jeg har ett oppgjør med. Den stiger rolig opp og plukker ett eller annet som ikke er duns. Det er iallefall sikkert, jeg knytter en Fettet Flymfe på, og kjenner at troen kommer. Denne gang er du kjangseløs tenker jeg, og får en følelse av at jeg har overtaket på situasjonen. Fisken min står perfekt til ca 10 meter ut på en sand banke, høyt i vannet. Den er tydelig på matsøk, og stiger flere ganger i minuttet. Jeg sitter 6 meter inn på land, bak noe siv, så fisken har ikke sett meg. Kastet går, å flua lander 2 meter ovenfor fisken. Hodet mitt er iskaldt, og jeg er mer klar enn jeg noen gang har vært i møtet med denne. Ørreten har sett flua mi, og stiller seg enda høyere i vannet. Innerst inne vet jeg at denne kommer til å ta, og det bruser inni meg. De få sekundene dette tar, føles som en evighet. Tilslaget sitter, og kampen er igang igjen. Etter noen minutters intens kamp, glir fisken inn i håven. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har kjørt en ørret så hardt som dette, hadde den kommet  seg ut i hoved strømmen hadde den vært tapt igjen. Men denne gangen var det min tur. Jeg jubler av glede, det samme gjør Terje. Ikke fordi fisken var så innmari stor, men fordi den betyr så mye. 2,2 kilo å fin som faen, dette var helt konge. Vi tar en pause, og mekker noe mat.

en times tid senere er vi igang igjen, og Terje fortsetter der han slapp. Mens jeg leter opp en ny storing. Til min overraskelse, finner jeg en fisk som ser helt enorm ut, å den vaker. Jeg fortsetter med flymfe, og legger ut ett kast. Har ikke helt troen, da det er vanskelig nok å få en storing pr dag. Så feil kan man ta, den plukker ned flua å jeg må ut på løpetur. 5 minutt senere ligger ett beist av en ørret i håven. Den er riktignok litt slank, og veier 2,7 kilo. Den burde veid over 3.

Er nok en retur kar dette, men allikevel, denne dagen glemmer jeg ikke med det første. Å stakkars Terje som har blåst 10 timer på den ene fisken. Han sipper ikke,men er meget tydelig på at vi må inn igjen:) Jeg lurer på hvorfor,hehe…

På tampen av dagen kom smeltevannet, innsekts klekkingen døde ut og fisken ble mindre aktiv. Nå blir det litt venting før det tar seg opp igjen. Da binder vi fluer i mens:)

Takk for en fantastisk dag Terje, og ett veldig godt tur følge:) vi må inn igjen, du må gjerne lage middag ved vannet igjen,setter pris på det:):):) Tight lines Alex