Månedlige arkiver: juni 2015

Endelig en klekking å snakke om, fisk ble det også

Ute er det tungt og trykkende, men allikevel sitter vi med en følelse av at sommeren er i anmarsj. Det er varmt, innsektene svirrer rundt oss, og ikke ett eneste vindpust er å føle. Dette blir bra, Aurevilli vær deluxe og pulsen stiger i takt som vi nærmer oss første fiskeplass.

Vi rekker å sitte på bredden i 2 min før første fisk viser seg. Dette er en sværing sier vi i kor, mens planen for å få den på klekkes ut. Det er tidlig på morgenen, og Aurevilli tiden er ikke før senere. Fisken vaker, men på noe annet. Nemlig steinfluer !!  Stian sniker seg innpå ørreten, sjekker at alt er i orden før han lar kastet gå. Fisken tar på første flytet, og Kjetil og jeg brå våkner av ei snelle som hyler. Stian må ut på løpetur, og vi følger etter. Etter en intens kamp, hvor spenningen var til å ta og føle på, kunne jeg håve en nydelig stor ørret for Stian.

stor3

cropped-stor2-e1435580416483.jpg

 

Gledesrusen er stor, og vi gratulerer med flott fisk, og en sinnsyk start på dagen:) klokken viser 08:30 og fiske dagen har egentlig ikke begynt. Standarden er satt, og vi kommer alle i jakt modus.

Etterhvert som timene går, har vi mange flotte situasjoner, hvor det vaker og klekker som det skal i slutten av Juni. Jeg ser stangen til Kjetil flexe, og fisken har tatt en Aurevilli. Nydelig ørret som ikke kunne motstå extended flua til Kjetil.

Kjetils

Sånn går dagen slag i slag, og vi får alle fisk. Det vaker meget godt i perioder, men vannet er nok litt kaldt enda. Det er mye døgnfluer, men ikke så mye vak som dette skulle tilsi. Ett par dager til nå med høye temperaturer så blir dette veldig bra.

En ting er sikkert, og det er at jeg skal dit igjen snaaaaart!!!!!!

Takk for turen Kjetil og Stian og Tight Lines

Alex 

Tilbake på mudder banken

Tilbake på mudder banken , men idag falt valget på en annen banke. Forhåpningene var store, da jeg plottet inn denne dagen i henhold til værvarsel og flo sjø. Hvis forholdene mot formodning skulle bli så bra som det var meldt, ja da smeller det  tenkte jeg:)

Vel fremme registrerer jeg at det er blikkstillt, ca 15cm høyere flo sjø enn vanlig. Perfekte forhold for overflate aktivitet. Jeg starter ansmygningen mot mudderbanken, men kan ikke se noe fisk. Hmmm..de skulle vært her!! Jeg venter en halvtimes tid, og bruker god tid på å studere vann og omgivelser etter det minste tegn, som kan avsløre om havabboren er innpå. Så hører jeg det, ett velkjent slurp, fulgt av ett seriøst plask!! Pulsen min stiger, hvor var det?? det er ett litt vanskelig lys, så det er etterdønnigene fra vaket som avslører fiskens posisjon.7

ba3

Jeg drar av lina, holder hodet kaldt og venter på neste vak. Fem meter bortenfor er det plutselig 4-5 basser som starter en skikkelig offensiv mot noen stakkars små fisk. Jeg legger pattegrisen noen meter foran, lar flua legge seg på bunnen( 30cm vann her) venter noen få sekund, og gir den ett skikkelig drag. Jeg fikk ikke fullføre inndragningen, da godstoget i andre enden hadde andre planer. Fisken gikk amok inn på grunna, og utrasene ble ett fryd for øye da plogen ble ekstremt tydelig her. 5 min senere kan en nydelig basse svømme rolig tilbake til gjengen sin (vi sees)

ba2  

Mistet også en på samme metode rett etterpå, pluss ett par takes. Alt i alt en konge natt/morgen:)

Tight Lines Alex

5 min

 

Casting dager 24 og 25 Juni

Det blir arrangert en Happening neste uke med foreningen, castingforbundet:) Dette er for alle som vil være med, medlemmer og ikke medlemmer. Det er gratis, og her kan alle prøve utstyr og få info om denne voksende sporten:) Vi vil gjerne at så mange som mulig tar turen,det er viktig for å holde liv i foreningen også:)

casting dager

DEL 2 – Forbannelsen brutt

 

bj1

Etter å ha sittet en hel kveld i forveien og bundet caenis imitasjoner som vi da manglet i flueboksen forrige tur var vi klare for å prøve igjen. Værmeldingen såg lovende ut og jeg plukket opp en spent Bjørnar om kvelden. Vel fremme ved govannet i halv ni tiden såg det mindre lovende ut. Det blåste stikker og strå. Men dette har vi sett før, så vi mistet ikke motet av den grunn. Vi fant oss en plass hvor vi hadde sett veldig mye liv kvelden i forveien. Etter hvert kom værgudene på vår side. Det stilnet helt av. Og etter en liten stund skimtet vi caenis i hopetall i luften. Sverming av caenis spinnere over alt rundt oss. Det tok heller ikke lang tid før det begynte å vake.

Etter hvert var det flere fisker som vaket steady,  helt inntil sivkanten inne i denne viken hvor vi befant oss. Vi ble enige om at jeg skulle få prøve meg på den ene fisken som såg meget pen ut. Den stod helt i sivkanten og var virkelig i gang. Helt musestille og rolig snek jeg meg i posisjon. Det var tydelig at fisken tok caeniser som lå i hopetall på vannet. En dobbel caenis spinner bundet på krok 15, ble satt på en lang fortom med 6x. Prøvde et par kast, men i frykt for å skremme fisken, så ble jeg etter hvert stående å vente og legge en plan.

 

Etter hvert fant jeg ut hvilke rute  fisken gikk, 10 cm fra sivkanten og mellom liljene, nå har jeg kjangsen. Fluen ble lagt i banen til fisken, og den vakte en halvmeter fra fluen. Et lite lirk i fluen og fisken tok. Tilslaget satt og fisken raste ut mot liljene…. Det var kun en ting å gjøre.. Jeg holdt igjen det jeg klarte, og kampen var for alvor i gang. Tankene raser gjennom hodet. Dersom denne fisken kom ut i liljene ville slaget vært over med en gang. Stangen stod bøyd helt ned i korken, men dempet  utrolig fint. Gleden slippes løs over at vi endelig har lykkes.. Etter en del turer uten fast fisk, er det en sinnsykt fin fisk som nå er blitt landet. I tillegg er det en utrolig fin kondisjon på den. Fisken veier 1.6 kg, og krummer seg i håven.

Skuldrene detter ned på plass. Jeg løsner fluen og Bjørnar tar frem kamera… Fisken er enda sprek og den tar den et buks utav håven og den ordner seg friheten tilbake før vi får tenkt oss om… Uansett en utrolig kul opplevelse delv om vi hadde sett for oss noen kule bilder… Vi kommer nok aldri til å glemme denne fisken verken jeg eller Bjørnar! Tusen takk for at vi fikk dele denne opplevelsen Bjørnar! Takk for turen! Thight Lines Harald-Andreas

DEL 1 – Anglers Curse

Anglers curse

Igår var jeg og Bjørnar en tur i govannet. Vi ankom rundt 21:30 og etter at vi hadde rigget opp stengene og beveget oss et lite stykke ned mot vannet,  så vi noe vi drog kjensel på i luften. Små døgnflue spinnere. Caenis i mengder laget  en sky rundt oss. Vi har begge to hørt om disse og at de finnes i govannet.  Dessverre har vi aldri fått oppleve dette, frem til nå.. Nede med vannet speider  vi spent utover overflaten. Vi kan skimte små seil over alt, og vi kan konstatere at det er enorme mengder med Caenis. Vi ble sittende en god stund å bare nyte synet av disse små døgnfluene. Det tok ikke lang tid før vi så noen store fisk som begynte å vake.

caenis1

Vi dukket nedi flueboksene våre…. Til vår store forskrekkelse hadde ingen av oss noen gode imitasjoner av sorten. Men vi fant noe veldig smått som lignet og bestemte oss for at vi måtte prøve. Vi vandret litt langs vannet for å se om vi kunne finne noe vakende fisk… Ved en vik,  bråstoppet vi begge opp. Her ble vi stående å nyte synet av 4-5 ørreter som vaket om hverandre.  Grøten av caenis som lå på overflaten, får selv de særeste ørretene til å miste hodet.  Bjørnar listet seg i posisjon og la ut et kast. Fisken vaker på alt annet en fluen. Kast på kast. Bytte av flue. Kaste igjen… Bjørnar serverer og presenterer den ene etter den andre fluen på mesterlig måte men fisken vil ikke ta… Etter som minuttene går forstår vi begge at dette er rimelig håpløst. Vi blir bare sittende der å nyte skuet på første rad da disse majestetiske fiskene vaker i kor utenfor oss.

caenis3

 

 

Vi er begge to veldig enige om at dette var en veldig kul opplevelse selv om det ikke ble fast fisk. For et syn! I skrivende stund sitter vi begge og binder opp noe som vi håper er og blir noen giftige imitasjoner av Caenis nå som vi snart skal ta turen igjen!! Takk for turen Bjørnar. Thight Lines Harald-Andreas

BASS Orama i natt

Hvordan skal jeg begynne å oppsummere nattens fiske økt etter Havabboren.  «Magisk » er vel knapt dekkende.  Vel, jeg gikk strengt tatt aldri til sengs, men begynte å rigge utstyr rett etter landskampen. Væromslag og full flo 03:15 , halvmåne og lite vind, forholdene var definitivt på min side. Outcast comander båten min ble rigget opp, utstyr fikk en siste finpus/sjekk, før jeg rygget ut av gården min 00:30 inatt. 

Fremme ved grom plassen, ser jeg fort uregelmessige bølger utpå mudderbanken. Det er vindstille ute, så dette er fisk. Jeg er raskt på plass, og begynner ansmygningen ut mot fiskene. Her gjelder det å være ekstremt rolig, og ikke lage en eneste plaskelyd. Etterhvert som jeg har funnet meg en plass som virker giftig, er det bare å vente på tegn til basse. Her er det ikke noe blindfiske, men fiske aktivt på havabbor som beiter inne på grunna.

basse4

» Der er den » Ett par av rygg piggene siger forsiktig bortover langs land, mens de vaker rolig, men kontant. Vannsøylen står til værs idet den ene fisken etter den andre beiter i overflaten. Pulsen min stiger til nye høyder, og jeg vet at det bare er en kjangs. Inatt var tredje turen i år etter Herr Tannløs, og etter å ha vært særdeles nærme ved å lykkes tidligere i uken, har jeg en riktig god følelse nå.

basse8

En liten pattegris i UV tan blir knyttet på fortommen, og plassert 5-6 meter i forkant av fisken som kommer svømmende. TO inntrekk og det smeller i stanga. Fisken raser avgårde, og er ute på backingen min 5 ganger. Fytti Hel… dette er morro. Og jeg har nevnt at arcticsilver stangen er morsom å kjøre fisk på, herrejesus sier jeg bare. Å kjøre havabbor på freeflex # 6 er det morsomste jeg har gjort på evigheter:):) fisken blir landet, noen ræva bilder fra båten i skumringen blir tatt, og fisken får svømme videre.

Endelig satt den, for en følese, det kan nesten ikke beskrives med ord. Jeg er overlykkelig, og nesten litt salig. Plutselig blir jeg avbrutt av ett voldsomt plask bare noen meter fra meg. Jeg sitter på en halvmeter dypt vann, og skvetter sånn, at jeg faktisk detter av stolen, og blir hengene med armene over pontongene. Kommer meg opp, fyrer avgårde ett kast  retning plog. PANG!!!!!!!! igjen, nummer to for natta er ett faktum.

 

basse5

basse9

 

 

Jeg gliser fra øre til øre, mens jeg prøver å samle meg. Etter en liten halvtime ser jeg plutselig ett par basser som kommer sigende rett mot meg. Jeg sitter helt i ro, og legger kastet 6-7 meter foran fiskene. Venter til de er nærme, og gir flua ett skikkelig rykk. Det smeller igjen, og denne gangen er det større fisk som er på. Det hyler og spruter rundt meg. 10 min etter kan en nydelig 2,5 kilos basse slippes forsiktig fri igjen.

basse3

basse1

Tre havabbor på en nattøkt kunne jeg aldr forestillt meg, dette er helt hinsides:) og jeg sitter igjen med en følelse av å ha truffet perfekt med mine forberedelser og konklusjoner om hvor fisken ville være. Vel hjemme etter en hard natt, går jeg igang igjen med hverdagens mas og kjas. Ungene leveres i barnehagen, jeg stikker på jobb. Men tro meg når jeg sier at i hodet mitt er jeg en helt annen plass. Kanskje jeg stikker ut inatt også… Tight Lines Alex

Hvor er det blitt av VAKENE ?????

bjørnar1

Etter en periode med mye vind, regn og kalde temperaturer, meldte omsider meteorologene om litt bedre vær i vente. Nå er 15 grader riktig nok ikke akkurat sommer temperatur, men det er i det minste varmere enn 10 grader. Et lite væromslag slår aldri feil, om enn bare klekke-messig. Jeg og Harald satte oss i bilen med kurs mot govannet, i god tro på at ting kunne skje.
Som forventet klekket det store mengder fjærmygg i alle slags størrelser, i tillegg til en og annen vårflue på overflaten. Men hvor ble vakene av?

Vi konkluderte med at kvelden enda var ung, og lot oss roe ned med tanken på at ting sjelden skjer før solen er gått ned i govannet. Vi ble traskede rundt langs alle viker og odder som vannet inneholder uten tegn til fisk. Det begynte å bli sent og troen forsvant gradvis i lag med lyset. I det vi spaserer på kjerreveien langs vannet og begge egentlig er i helt andre tanker bråstopper vi i takt.

I sivet i vannkanten 10 cm i fra land skimter vi noe. Kan det være vakringer? Etter ti laaange sekunder trodde vi vell begge at det bare var nok en and som lurte oss. Men så igjen, og denne gangen var vi sikre. Unnselige små vak der kun snuten på fisken var oppe. Fisken går klin inntil land og plukker mygg i fra vannoverflaten . Harald kryper i posisjon og legger ut det første kastet. Pulsen stiger i det vi ser hvor stor fisken er. Fisken vaker seg nærmere og nærmere fluen og når vi begge forventer at fisken skal ta, vaker den plutselig en halvmeter i fra Harald. Han sitter helt i ro og fisken er så nærme at han faktisk ser det blinke hvitt i kjeften på fisken når den spiser under vannoverflaten. Så vaker den igjen og igjen ser vi hvor stor fisken er. Og når jeg sier stor snakker vi mellom halvannen og to kilo. Det å sitte en meter i fra en steady vakende to kilos ørret skjer ikke hver dag. Vi blir sittende helt i ro i et øyeblikk å bare nyter synet av den vakende fisken.

bjørnar2

 

Men vi vil jo fange denne fisken også. Harald legger ut et delikat kast med glassfiber stangen og fisken tar momentant. Tilslaget kommer, men fluen kommer rett ut av vaket. Han kjenner ikke fisken og har troen på at fisken skal vise seg igjen, men likevel ser vi ikke noe mer til fisken. Vi sitter begge litt skuffet ved vannkanten, men mest av alt igjen med en god følelse. Fisken klarte vi ikke å lure denne gangen, men det var utvilsomt en av de kuleste opplevelsene jeg har hatt i govannet.
Det å spekulere er noe som en fluefisker blir usedvanlig god til etter hvert. Hvorfor bare denne ene fisken vaket denne dagen er ikke godt å si. Spiste fisken hovedsakelig under overflaten? Gikk vi hjem for tidelig? Vi ble begge sittende som to store spørsmålstegn denne dagen, og kanskje er det nettopp derfor vi kommer tilbake. I jakten på en helhet og forklaring på hvorfor vi lykkes og feiler.

( I perioder gikk fisken inni her )

bjørnar4

Thight lines
Bjørnar

 

 

 

Hvorfor bør flua di være mer enn bare en fin imitasjon????

Hvor mange ganger har man ikke hørt uttrykket » det er ikke flua, men flytet »

  Det er mye sant i dette, og selv om det ofte kan være vanskelig å se at fluen striper, så kan jeg garantere deg at ørreten ser det. Når vi står der ved elvebredden, og nettopp har presentert det vi tror er ett superkast. Så er det ofte mange sømmer, strømmer og andre faktorer som gjør at fluen striper. Ofte klarer ikke vi fiskere å se dette, og skjønner ingenting når fisken refuserer fluen gang på gang. Mange ganger sier vi til oss selv at fisken er vanskelig, eller rett og slett at imitasjonen ikke er god nok. Tvilen kommer, og vi begynner på fluebytte kjøret. Det siste der » fluebytte» kan være redningen av og til, men i de aller fleste tilfeller ett onde. Med det mener jeg at den fluen du  har på fortommen, allerede er en etterlikning av det aktuelle innsektet som klekker når du er ved elva. Fluen er sannsynligvis helt fin den, men den flyter ikke rett, ikke har den rett avtrykk på vannflaten heller.

Så for å bli en mer effektiv ørretjeger, må man utfordre seg selv hele tiden. Fiske på vanskeligere plasser enn hva man egentlig behersker. Utfordring, og evnen til å være uredd, men kritisk til hvert kast gjør deg ofte til en bedre imitasjons fisker. Når fisken tar tar til slutt, etter 5 timer…..Ja da sitter man igjen med en mestrings følelse, en følelse av å ta fisket ett skritt videre.

Ett lite eksempel på dette var når jeg teamet opp med Henning Sæbø en dag i elva. Vi la en slagplan for dagen, og den lød som følgende » idag finner vi fisk som står helt Jæ…. til » Vi skal ikke tenke på omgivelsene, om det er baksleng, fin strømkant osv osv. Fokuset var å finne ørreter som stod på det som  for mange virker som utilgjengelige plasser sett i fluefiske øyemed. V i fant mange slike fisker, og når to hoder samarbeider og legger en slags plan for hvordan vi skal få det rette flytet på fisken. Hvilke type kast som bør brukes osv, ja da skal jeg garantere deg at du lærer mye. Jeg tror begge to lærte en del den dagen. Ofte har andre fiskere en annen tilnærming til fisket enn du selv har, og man får en slags oppvåkning. Den dagen jeg hadde med Henning, forandret på mye når det kommer til min tilnærmingsmåte ved elva. Nå kan jeg trygt si at de fleste oppgaver løses, omgivelser er ikke lenger en faktor i så stor grad som før, og det har åpnet seg uendelig med nye muligheter. 

jakt og fiske 9

En annen faktor som er vel verdt å tenke på, er avtrykket på fluen din. Sitter den rett på vannet, du må prøve så godt det lar seg gjøre å se det fra » fisken» sitt perspektiv. Feks så sitter en Døgnflue dun, lettere på vannfilmen en eksempelvis en klekker som ofte sitter litt » fast» dypere i vannfilmen. En spent spinner imitasjon vil også ligge annerledes på vannflaten enn de andre stadiene hos døgnfluen. Faktisk så kan du ved å bruke litt tid på å studere innsekter og hvordan de oppfører seg ved elva, få ekstremt mye viktig informasjon. Denne informasjonen tar du med deg tilbake til bindestikken, og bruker når du lager den neste flua di. Visste du for eks at høytrykk og lavtrykk spiller en rolle for hvordan flua di sitter på vannet??? lavtrykk og høytrykk avgjør spenningen på vannfilmen, om den er lett gjennomtrengelig eller ikke. Er spenningen høy, så er det vanskeligere for innsektet å trenge gjennom vannfilmen( dette er dog mest fremtredene ved stillevannsfiske) Så for å kompensere for spenningen i vannfilmen, kan man feks bruke en litt tyngre krok en vanlig, som trenger lettere igjennom,slik at flua blir stående riktig, og ikke velte over på siden.

Jeg har også en teori om at farge valget på fluen spiller liten rolle. » Hvorfor sier jeg det?»  jo jeg har iløpet av mange sesonger nå, fisket med extended bundet døgnfluer som den på bildet under. Den på bildet er litt herpet etter å ha vært i kjeften til flere ørreter:)

extended

 Poenget mitt er at en slik flue som denne, fisker like godt uansett hvilke farger jeg har prøvd den i. Etter at jeg fant ut at fargen hvit er helt perfekt under alle forhold, så har jeg bundet opp mangen slike helt hvite. Jeg lager dem i str 13-15-17-19-21 alle hvite.  Ett eksempel er Hemsil, hvor fisken skal være kresen. Får å få fisken til å ta, måtte det en kritt hvit oversized aurevilli til. Etter å ha opplevd mange slike øyeblikk igjennom de siste årene, føler jeg meg ganske trygg på at ørreten ikke bryr seg så mye. Men at flytet og avtrykket på fluen er det aller viktigeste. De kunstverkene av fluer som lages av mange dyktige bindere, er nok mer attraktive for oss tobeinte pga av det estetiske. Fisken derimot gir blanke vil jeg tro. Hvis du ser på undersiden av døgnfluene( eksempelvis Aurevilli) vil du se at fargen er mye lysere enn resten av kroppen.  Så studer innsektene nøye, og prøv å tenk som en fisk…» Det hørtes rart ut » men jeg mener det.

hemsil

Denne Hemsil Ørreten tok en extended døgnflue, hvit sådan midt under en heftig aurevilli og Rhodani klekking.

Dette var litt om fluer, kunne nok skriblet ned en hel del mer, men det er hvertfall noe å tenke på for de som ønsker det;);)

Tight Lines Alexander