Vel fremme ved elva kan jeg konstatere at vinden fremdeles herjer for fullt. Ikke ett eneste innsekt som klekker blir sittende lenge nok til at fisken bryr seg noe særlig. Endelig har jeg hele helgen til min disposisjon, og kan nyte late dager ved elven. Det vaker riktignok ett par fisker uti vinden, men det er nokså sporadisk. Ikke noe å ta helt av for. Vinden vil ikke slippe helt taket denne dagen, og jeg tenker bombtur. Uansett så får jeg fine timer og dager ved elva, det er det viktigeste for meg uansett.

Klokken nærmer seg 22:00 og det stilner av!!! Kan det skje noe helt på tampen da?  Øynene mine saumfarer standplassene, og endelig ser jeg den. En fin ørret er oppe og såvidt bryter vannfilmen i ett lite supvak. Dette minner jo veldig mye om ett spinner vak, tenker jeg mens hodet jobber på spreng. Så tidelig på sesongen, og spinnere? hmmm… klekkingene startet jo tidelig i år, så det er godt mulig det er ett lite spinnerfall på tampen tenker jeg, og smiler lurt for meg selv. Helt alene ved elva, god tid og en ny bundet aroni spinner i enden av fortommen. Nå tenker jeg, mens kastet lander fint 3 meter ovenfor vaket. Vaket kommer som bestillt, og det er såvidt jeg kan se at fisken tar flua. Svaret kommer kontant, og ett deilig utras følger på. Noen minutter senere kan jeg lande en flott ørret på 1,4 kilo. Livet er herlig, det er faktisk helt fantastisk tenker jeg, mens ørreten kommer til hektene igjen og forsvinner utpå elva. Det står på i en halvtime, hvor det er masse fisk oppe rundt meg, men marginene er nok ikke på min side ikveld. Jeg mister 4 fisker iløpet av denne halvtimen, men det som svir mest er den som sleit helt innpå grunna. Den var selføgelig av det grovere slaget som alltids!! Men men, kanon fin opplevelse uansett…Tight Lines Kjetil