Endelig kom vinden fra rett vinkel, eller det vil si Storm hadde meldt bris fra sør vest. For det som møtte oss når vi kom til plassen var havblikk. Ikke så mye som ett lite vindpust var å oppdrive denne dagen. Av erfaring er denne plassen best på en spesifikk vind retning, og aldri max bra når det er blikk stilt. Så langt ute er bris vanligvis ganske bra med vind, og vi ble derfor litt skuffet når vi så forholdene. Og når det i tillegg var gin klart vann, da mistet jeg litt troen. Uansett så var vi på plass, og vi ville gjøre det beste ut av det.

Først gikk vi opp i høyden og prøvde å få litt overblikk. Hvor kunne vi se eventuelle undervanns strømmer som forsiktig avslørte seg på den stille overflaten, kunne vi spotte fisk osv…Strategien ble formet, og vi hadde på en måte funnet en plan på dagens fiske. Tynne, lange fortommer og bøyde knær måtte til idag. «Snikende ørretfiske-sky ørret»

Jeg skal akkurat til å legge ut dagens første kast, da jeg skimter noe blått nede til venstre for meg. Visst pokker! Der er`n , vinter ørreten siger rolig forbi meg, mens jeg skuler ned på den fra ett par meters høyde. Pattegrisen(micro) lander lett foran fisken, men ifølge fiskens reaksjon skulle man tro jeg hadde kastet en leca blokk i huet på den. Flua fikk såvidt lande på vannet før fisken var borte. Det var da jeg virkelig forstod hvor vanskelig forhold vi hadde.

Det skulle gå gode 3 timer før jeg og Harald fikk kontakt med første fisk. Stanga til Harald står i en vannvittig bøy, og vi er rimelig sikre på at dette er grom fisk. Etter 5 min kjøring av fisken hadde den fremdeles ikke vist seg nok til å kunne bedømme størrelsen rett nok. Men at denne fisken lå tett opp mot 3 kilo, er vi ganske sikre på. Uansett det fikk vi aldri noe skikkelig svar på desverre. Vi kjører på videre, og kan spotte flere fisker i det klare vannet. De bare cruiser rundt på marbakken, relativt høyt i vannet. Som om de prøver å få snike til seg litt av solens varme, fiskene ser ikke ut til å stresse i det hele tatt. Lopper ,mini reker og alt i boksen blir prøvd. Samme resultat hver gang, fisken svømmer vekk.???

Dette er litt rart, da tynn fortom og små fluer ofte er det som skal til. Men tydeligvis ikke idag, jeg forbanner meg, setter på en deceiver i str 8 cm lang og kaster det jeg makter ut. PANG!!!!! fisken hugger så hardt at jeg skvetter litt, etter hvert som fisken roer seg ned litt, kjenner jeg at dette er en fin fisk. Ikke noe beist, men en brukbar en. Fisken landes, og jeg vet innerst inne at dette nok er en av de fineste fiskene jeg har fått, utseende messig. Den veier 1,3 kilo, men er 100% perfekt. Ingen merker, ikke lus,kraftig over ryggen…rett og slett nydelig, jeg smiler nå, det gjør Harald også.

 

 

Har vi knekt koden for dagen? Deceivere blir kastet ut både langt og kort. På fisk vi spotter, og på blind kast. Nå blir det plutselig liv i den sky fisken, og vi får ett kanon fiske på slutten. At fisken ikke ble skremt av store deceivere, men av små lopper og slikt har jeg ingen forklaring på. Meget uvant, men absolutt værdt å tenke på. Det eneste jeg kommer på i farten er jo at fisken her ute er fiske spisere! Men uansett, en sjøørret i Februar sier vel ikke nei til reker og lopper??? Uansett hvor den bor…..

 

 

           ….Tok ett kast, deceiveren fløt i 2 sekund. Akkurat idet jeg drar flua under eksploderer overflaten. Fisken ryker 2 sekund etter tilslaget.Kanskje mitt livs sjøørret, jeg fikk bare sett hode på fisken idet den tok flua…Spesiell opplevelse.

Takk for turen harald:) 

Tight Lines Alex