Igår regnet det kraftig, og det var godt og få en liten fiske pause. De siste ukers hardkjør på jakt etter stor brun ørret, har merktes på kroppen. Og selv om jeg og mine kompiser er ørret maskiner;) vandrene roboter som fisker 24/7, så må jeg innrømme at det for min del var godt med en dag uten fiske relaterte tanker. Men så er det jo slik at etter ett tungt regnfall, ja da smeller det ofte! Og når dagen idag i tillegg viser 18 pluss grader, og ett trykkende vær, da må vaderene på, og utstyret rigges igjen. Men ikke for min del, jeg måtte på jobb, mens Stian og Harald satte kursen mot god plassen. Når de ankommer, ser de fort at forholdene er som forventet. Stille, trykkende og varmt. Med andre ord, perfekt stor ørret vær.
Men det som skulle være ett perfekt klekkevær, gav desverre ikke den store innsekts armadaen som de hadde håpet på idag. Selv om det klekket litt Rhodani, og steinfluer, var det spottefiske med små nymfer som ble prioritert. Det angrer ikke Stian og Harald på, for det som skjedde utover dagen, ja det er helt rått. Etter litt leting, fant de en storing som beitet aktivt på nymfer på en meters dyp. Fisken var lett synlig, og det visuelle aspektet ved fisket deretter. Stian skred til verket med tro og håp som ett barn på Juleaften. Noen kast senere, og fremdeles ingen fisk, ble medisinen en lang fortom uten indikator. Her skulle inenting være uprøvd, og endelig viste fisken interesse for nymfen. Ett par ganger fulgte fisken etter, uten og vise det hvite i kjeften. Nå er det rett før det smeller, tenker Stian. Så skjer det!!! Den digre ørreten slepper seg nedstrøms, og kommer nærmere og nærmere flua. Her gjelder det å ha is i magen, og sette tilslaget rett. Det blinker av hvitt, rett ved flua, noe som er ett sikkert tegn på at ørreten har tatt flua. Tilslaget kommer kontant, og orvis stanga flexer det den makter. Utrasene kommer på løpende bånd, og fisken kjører kolbøtter bortover vannoverflaten som er en topp gymnast verdig. Her gjelder det å få fisken under kontroll fort, Stian lykkes med det på beste måte. Omsider blir fisken med inn, og blir landet forsiktig i vannkanten. Det blir noen raske bilder, og veiing ( 2,5 kilo), før ørreten får friheten tilbake. Sesongen er reddet, og skuldrene senket…….
Må få gratulere Stian og Harald med en flott opplevelse, og jeg unner dem denne flotte fisken. Jeg ble riktignok kvalmen og uvel da første sms tikket inn på jobb telefonen, men disse følelsene ble fort erstattet av glede og ny motivasjons faktor:) Grattis så mye….
Tight lines Alexander
