Noen ganger klaffer alt, og etter så sinnsykt mangen timer ute i havgapet på jakt etter stor sjøørret, skulle jeg endelig lykkes…
Det var pålands vind, og sol gløtt innimellom regnbygene..Perfekte forhold, vannet var lett humus farget, men allikevel med ok sikt..Plassen ligger langt ute i fjord tarmen, kan vel kalle det havgapet..og jeg har alltid visst at det går stor fisk her, men det er en krevende plass, og mye vær..Lykkelig over å være på plassen, lister jeg meg ned til kanten, og titter over berget ned mot marbakken..Det første som møter meg er en ca 2 kilos ørret som siger rolig rundt nedforbi meg..Betrakter det fine synet noen minutter før jeg skal kaste på den, skremmer den selfølgelig på første kastet..
Men nå vet jeg at de er her, og ser brått litt små sip vak litt lenger borte langs fjellet, akkurat der vannet blir dypt..Her må det ei lita reke til og lang tynn fortom(3 stang lengder)..Vepsen min blir satt på og lander perfekt 2 meter foran vaket..2 drag i lina og full stopp!!!! Utraset som kommer etterpå er noe av det galneste jeg har vært borti i sjøørret sammen heng noen gang..utras på utras, og bare åpent dypt vann foran meg…fisken drar avgårde og det hyler av snellen.Her er det ingenting som kan stoppe fisken , utenom brems og nok backing;) 20 minutter går og landings fasen er ett faktum….ett problem, håven er ikke litt stor nok en gang, etter 3 forsøk på å få den i håven, må jeg innse at litt ekstrem klatring, og flaks er eneste måte å berge denne på..etter en liten fjellklatrings økt sitter jeg på en smal kant, og 2-3 meter bak meg blir det dypt..etter jeg har fått balansert fisken inn foran beina mine, får jeg puttet den i håven, for så å klatre langs med og inn på en liten grunne..LETTELSE…, det ble litt trangt i nettet vel og merke:) og 3050 grams stålblank feit havs ørret er ett faktum, og gleden er enorm:) selfølgelig er jeg mutters alene, og drømmen om de flotte poserings bildene må jeg se langt etter…ble noen raske bilder av fisken, så fikk den svømme rolig ut på dypet igjen…glemmer deg aldri:)
Nå trenger jeg en liten pause for å roe ned nervene mine, og mens roen begynner å komme over meg, begynner ett show som ikke jeg har sett noen gang..blikket vandrer over vannflaten, og plutselig ser jeg noe som skyter igjennom bølgene som niser, ikke bare en men opptil flere digre sjøørreter samtidig..Nå er det ett eller aent som blir jaget…de neste 10-15 minuttene som kommer er magiske…og der ser jeg jaggu meg småsild som spretter ut av vannet, og blanke torpedoer som fosser igjennom vannskorpa i en mat orgie som vanskelig kan beskrives..matbiten jeg hadde planer om å tygge, ble svelget unna som bare en ihjel sultet måke kunne gjort..flueboksen blir åpnet lynraskt, og den største jiggyen i boksen,,,farge hvit blir knyttet på..den er beskjedne 8 cm ca..fiskene er foreløpig utenfor kastehold, men strømkanten går knappe 5 meter fra odden jeg sitter på, så håpet er at de kommer denne veien…noe de også gjør..Her gjelder det å være rask og effektiv, for dette er pelagiske rovfisker som følger fiske stimer, så kjangsen for at de passerer meg fort er absolutt til stede…
Flua flyr igjennom lufta og lander midt i matgildet, og jeg drar i jiggyen som jeg aldri har gjort før, stopper i 1 sekund og drar til..Å den fisken som tok flua mi nå, (vet ikke om folk i det hele tatt kommer til å tro meg) var enorm i min skala vertfall..den pløyde igjennom vannet rett mot meg, stram line var ikke eksisterende i dette øyeblikkt. Så kom den opp rett foran meg, å for en fisk, jeg tar ikke i hvis jeg sier 5 kilo!!!!! det er den feiteste sjøørreten jeg noen gang har sett, og den tverrvender og flyr utover, jeg teller vertfall 3-4 framlengs saltoer, mens disse blir avløst med fisken surfende på sporden…Nå begynner det å bli faretruende lite backing igjen på snella, og valget må tas..De neste minuttene er en dra kamp, hvor ingen av oss kommer noen vei, det hviner i fortommen som en overspent gitar streng, å så:(:(:( det går som det måtte gå, fortommen ryker, ca 150 meter ute!!! Det er seriøst mye line, og den tida det tok å sveive inn igjen denne, er de lengste minuttene i mitt liv..Å toppet 3 kilosen med en 5 kilos hadde kvalifisert til 5 års pause;)
men jeg gir ikke opp, å det smeller på mange flere stoooore fisker, men disse henger bare på noen sekunder før de spreller av..følgefisker i 2-5 kilos klassen kommer helt inn til meg, bare fortommen er ute, før de tverrsnur ut i strømkanten igjen..jeg holder på å daue der jeg står, og skjønner ikke helt hva som skjer.
.Teorien min på hvorfor de ikke sitter er som følgende!! Kroken på jiggyen er lang og krok gapet smalt..det virket som om den hadde en brekkstang effekt idag. Om det skyldes størrelsen på fisken vet jeg ikke, men å miste 5-6 stk i denne størrelsen, forstår jeg ikke hvordan er mulig..jeg skal nå etter dette innlegget lage jiggyen på krok med større gap!!! å jeg skal rett til samme plass snart som F…her skal det fiskes mens sjøørreten er i området..Fisken lugget ikke i hårene, fordi de satt på såpass lenge at jeg ikke tror det er mulig…men så akrobatisk fisk, har vel en tendens til å komme seg av flua;) uansett en syyyyyk ettermiddag var det..vil nok aldri få oppleve det igjen tror jeg…men aldri si aldri:):)
PS jeg fikk da en liten til på tampen, den veide i underkant av 1,3 kilo…akkurat like feit, akkurat like blank, og akkurat like fin:) Takk moder jord for denne dag, og takk gud for at jeg valgte fluefiske som livsstil:) Takk for denne gang og Very Tight Lines:)