Hvor er det blitt av VAKENE ?????

bjørnar1

Etter en periode med mye vind, regn og kalde temperaturer, meldte omsider meteorologene om litt bedre vær i vente. Nå er 15 grader riktig nok ikke akkurat sommer temperatur, men det er i det minste varmere enn 10 grader. Et lite væromslag slår aldri feil, om enn bare klekke-messig. Jeg og Harald satte oss i bilen med kurs mot govannet, i god tro på at ting kunne skje.
Som forventet klekket det store mengder fjærmygg i alle slags størrelser, i tillegg til en og annen vårflue på overflaten. Men hvor ble vakene av?

Vi konkluderte med at kvelden enda var ung, og lot oss roe ned med tanken på at ting sjelden skjer før solen er gått ned i govannet. Vi ble traskede rundt langs alle viker og odder som vannet inneholder uten tegn til fisk. Det begynte å bli sent og troen forsvant gradvis i lag med lyset. I det vi spaserer på kjerreveien langs vannet og begge egentlig er i helt andre tanker bråstopper vi i takt.

I sivet i vannkanten 10 cm i fra land skimter vi noe. Kan det være vakringer? Etter ti laaange sekunder trodde vi vell begge at det bare var nok en and som lurte oss. Men så igjen, og denne gangen var vi sikre. Unnselige små vak der kun snuten på fisken var oppe. Fisken går klin inntil land og plukker mygg i fra vannoverflaten . Harald kryper i posisjon og legger ut det første kastet. Pulsen stiger i det vi ser hvor stor fisken er. Fisken vaker seg nærmere og nærmere fluen og når vi begge forventer at fisken skal ta, vaker den plutselig en halvmeter i fra Harald. Han sitter helt i ro og fisken er så nærme at han faktisk ser det blinke hvitt i kjeften på fisken når den spiser under vannoverflaten. Så vaker den igjen og igjen ser vi hvor stor fisken er. Og når jeg sier stor snakker vi mellom halvannen og to kilo. Det å sitte en meter i fra en steady vakende to kilos ørret skjer ikke hver dag. Vi blir sittende helt i ro i et øyeblikk å bare nyter synet av den vakende fisken.

bjørnar2

 

Men vi vil jo fange denne fisken også. Harald legger ut et delikat kast med glassfiber stangen og fisken tar momentant. Tilslaget kommer, men fluen kommer rett ut av vaket. Han kjenner ikke fisken og har troen på at fisken skal vise seg igjen, men likevel ser vi ikke noe mer til fisken. Vi sitter begge litt skuffet ved vannkanten, men mest av alt igjen med en god følelse. Fisken klarte vi ikke å lure denne gangen, men det var utvilsomt en av de kuleste opplevelsene jeg har hatt i govannet.
Det å spekulere er noe som en fluefisker blir usedvanlig god til etter hvert. Hvorfor bare denne ene fisken vaket denne dagen er ikke godt å si. Spiste fisken hovedsakelig under overflaten? Gikk vi hjem for tidelig? Vi ble begge sittende som to store spørsmålstegn denne dagen, og kanskje er det nettopp derfor vi kommer tilbake. I jakten på en helhet og forklaring på hvorfor vi lykkes og feiler.

( I perioder gikk fisken inni her )

bjørnar4

Thight lines
Bjørnar

 

 

 

Dette innlegget ble skrevet i Govannet, av .

Om Alexander Fredagsvik

Er endelig blitt 30 + og jobber for Chr Baardsen & Søn AS. Fluefiske er for meg blitt en livsstil, som jeg vier enormt mye tid til. Jeg fisker alt som kan tas på flue, men primært ørret i sjø og i ferskvann. Det blir selfølgelig en del laks og havabbor også.. Fluer binder jeg helst selv... Jobber mye med å rekruttere unge/ nye inn i denne fantastiske verden, og har derfor startet KFF-Karmsund Fluefiskeforening sammen med noen andre. Kultivering og arbeid for laks og sjøørret betyr mye for meg..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *