Hvor mange ganger har man ikke hørt uttrykket » det er ikke flua, men flytet »

  Det er mye sant i dette, og selv om det ofte kan være vanskelig å se at fluen striper, så kan jeg garantere deg at ørreten ser det. Når vi står der ved elvebredden, og nettopp har presentert det vi tror er ett superkast. Så er det ofte mange sømmer, strømmer og andre faktorer som gjør at fluen striper. Ofte klarer ikke vi fiskere å se dette, og skjønner ingenting når fisken refuserer fluen gang på gang. Mange ganger sier vi til oss selv at fisken er vanskelig, eller rett og slett at imitasjonen ikke er god nok. Tvilen kommer, og vi begynner på fluebytte kjøret. Det siste der » fluebytte» kan være redningen av og til, men i de aller fleste tilfeller ett onde. Med det mener jeg at den fluen du  har på fortommen, allerede er en etterlikning av det aktuelle innsektet som klekker når du er ved elva. Fluen er sannsynligvis helt fin den, men den flyter ikke rett, ikke har den rett avtrykk på vannflaten heller.

Så for å bli en mer effektiv ørretjeger, må man utfordre seg selv hele tiden. Fiske på vanskeligere plasser enn hva man egentlig behersker. Utfordring, og evnen til å være uredd, men kritisk til hvert kast gjør deg ofte til en bedre imitasjons fisker. Når fisken tar tar til slutt, etter 5 timer…..Ja da sitter man igjen med en mestrings følelse, en følelse av å ta fisket ett skritt videre.

Ett lite eksempel på dette var når jeg teamet opp med Henning Sæbø en dag i elva. Vi la en slagplan for dagen, og den lød som følgende » idag finner vi fisk som står helt Jæ…. til » Vi skal ikke tenke på omgivelsene, om det er baksleng, fin strømkant osv osv. Fokuset var å finne ørreter som stod på det som  for mange virker som utilgjengelige plasser sett i fluefiske øyemed. V i fant mange slike fisker, og når to hoder samarbeider og legger en slags plan for hvordan vi skal få det rette flytet på fisken. Hvilke type kast som bør brukes osv, ja da skal jeg garantere deg at du lærer mye. Jeg tror begge to lærte en del den dagen. Ofte har andre fiskere en annen tilnærming til fisket enn du selv har, og man får en slags oppvåkning. Den dagen jeg hadde med Henning, forandret på mye når det kommer til min tilnærmingsmåte ved elva. Nå kan jeg trygt si at de fleste oppgaver løses, omgivelser er ikke lenger en faktor i så stor grad som før, og det har åpnet seg uendelig med nye muligheter. 

En annen faktor som er vel verdt å tenke på, er avtrykket på fluen din. Sitter den rett på vannet, du må prøve så godt det lar seg gjøre å se det fra » fisken» sitt perspektiv. Feks så sitter en Døgnflue dun, lettere på vannfilmen en eksempelvis en klekker som ofte sitter litt » fast» dypere i vannfilmen. En spent spinner imitasjon vil også ligge annerledes på vannflaten enn de andre stadiene hos døgnfluen. Faktisk så kan du ved å bruke litt tid på å studere innsekter og hvordan de oppfører seg ved elva, få ekstremt mye viktig informasjon. Denne informasjonen tar du med deg tilbake til bindestikken, og bruker når du lager den neste flua di. Visste du for eks at høytrykk og lavtrykk spiller en rolle for hvordan flua di sitter på vannet??? lavtrykk og høytrykk avgjør spenningen på vannfilmen, om den er lett gjennomtrengelig eller ikke. Er spenningen høy, så er det vanskeligere for innsektet å trenge gjennom vannfilmen( dette er dog mest fremtredene ved stillevannsfiske) Så for å kompensere for spenningen i vannfilmen, kan man feks bruke en litt tyngre krok en vanlig, som trenger lettere igjennom,slik at flua blir stående riktig, og ikke velte over på siden.

Jeg har også en teori om at farge valget på fluen spiller liten rolle. » Hvorfor sier jeg det?»  jo jeg har iløpet av mange sesonger nå, fisket med extended bundet døgnfluer som den på bildet under. Den på bildet er litt herpet etter å ha vært i kjeften til flere ørreter:)

 Poenget mitt er at en slik flue som denne, fisker like godt uansett hvilke farger jeg har prøvd den i. Etter at jeg fant ut at fargen hvit er helt perfekt under alle forhold, så har jeg bundet opp mangen slike helt hvite. Jeg lager dem i str 13-15-17-19-21 alle hvite.  Ett eksempel er Hemsil, hvor fisken skal være kresen. Får å få fisken til å ta, måtte det en kritt hvit oversized aurevilli til. Etter å ha opplevd mange slike øyeblikk igjennom de siste årene, føler jeg meg ganske trygg på at ørreten ikke bryr seg så mye. Men at flytet og avtrykket på fluen er det aller viktigeste. De kunstverkene av fluer som lages av mange dyktige bindere, er nok mer attraktive for oss tobeinte pga av det estetiske. Fisken derimot gir blanke vil jeg tro. Hvis du ser på undersiden av døgnfluene( eksempelvis Aurevilli) vil du se at fargen er mye lysere enn resten av kroppen.  Så studer innsektene nøye, og prøv å tenk som en fisk…» Det hørtes rart ut » men jeg mener det.

Denne Hemsil Ørreten tok en extended døgnflue, hvit sådan midt under en heftig aurevilli og Rhodani klekking.

Dette var litt om fluer, kunne nok skriblet ned en hel del mer, men det er hvertfall noe å tenke på for de som ønsker det;);)

Tight Lines Alexander