Sakte men sikkert kjenner jeg uroen i kroppen forsvinne fra meg. Dagene er ikke like tyngende lenger, og lyset er i ferd med å stjele tilbake det som mørket har holdt fanget…Timer og minutter gjør seg igjen gjeldene. Om noen få uker kan jeg igjen sitte ved steinen min,være ett med naturen rundt meg, og å se at vannet i mitt hjerte våkner til liv igjen etter en lang vinter dvale «finnes det noe bedre»

Følelsen når den første ørreten bryter vannspeilet, og nervøsiteten i kroppen forvandles til en indre ro som ikke kan beskrives, men som bare kan oppleves..de skjelvende hender som for noen minutter siden gjorde det nesten umulig å knytte på fluen, er nå like stødige  som en kirurgs hender på vei inn i operasjons stuen. Alt er klart, hele vinteren har jeg brukt på å finpusse mine våpen, forberede meg mentalt, og ikke minst sette til verks alle teorier som er blitt manet frem.. Aldri har jeg vært mer klar …Nå er endelig tiden inne