Fisken min!

 

Forventningene er høye, fallhøyden stor. Vi kjenner alle følelsen når dagen nærmer seg. Den fisken som lurte deg sist gang, fisken som får pulsen din til å stige noen hakk extra. Den dagen er faktisk nå, og du har nettopp fått en ny kjangs til å lure ham. Den som står så vanskelig til i den helsikes strømkanten i bakevja. Hvordan skal du gå frem denne gangen? Tankene er mange, men fremgangs måtene få. Det gjelder å finne den rette løsningen, for du får som regel bare en kjangs.

Jeg var endelig tilbake ved favoritt plassen min, og ikke minst tilbake ved stor fisken min:) for 2 år siden røk den fortommen, ifjor røk den fortommen, tidligere i år knakk den kroken. Du skjønner sikkert at jeg har ett oppgjør med den karen her. Forholdene idag er egentlig ræva dårlige, smeltevann sørger for å dempe aktiviteten. Både innsekter og fisk er overraskende rolige til Juli å være, men de som kjenner meg vet at jeg aldri gir opp….Jeg viker ikke en tomme, før jeg har fått fisken til å ta den forbaskede flua.

Terje er uvitende om dramaet som utspiller seg i hodet mitt, da han er særdeles opptatt med å fange en storing selv. Fisken Terje fisker på står 40cm fra land, og man kan tydelig se både prikker og farger der den beiter rolig. Dette er første turen til karen, og han kommer garantert tilbake hit, iallefall etter denne dagen.

Terje har snart prøvd hele boksen, og man kan tydelig føle og se frustrasjonen bygge seg opp. Men det er utrolig morro å se en voksen kar bli som ett barn. Teoriene henger løst, og det er selfølgelig feil flue som er på hver gang,hehe..Jeg vet ikke om dere husker innlegget mitt om fluevalg? som regel så er det flytet det står på, og den fisken vi har funnet til min gode venn Terje. Ja den står vel så vanskelig til som overhodet mulig, det sier jeg selfølgelig ikke til ham,hehe..Timene går, og vi prøver febrilsk å fange denne fisken, men jeg gløtter titt og ofte bort mot fisken min. Bare venter på at den skal begynne å vake. Terje får fisken sin til å stige flere ganger, men den refuserer gang på gang. Jeg holder hodet kaldt, og lar være å blande meg. Men innerst inne så har jeg sinnsykt lyst å fiske på denne fisken, da den er helt steady. Men dette er nå hans fisk, det får bli med det:)

Men så!!! der er den, fisken jeg har ett oppgjør med. Den stiger rolig opp og plukker ett eller annet som ikke er duns. Det er iallefall sikkert, jeg knytter en Fettet Flymfe på, og kjenner at troen kommer. Denne gang er du kjangseløs tenker jeg, og får en følelse av at jeg har overtaket på situasjonen. Fisken min står perfekt til ca 10 meter ut på en sand banke, høyt i vannet. Den er tydelig på matsøk, og stiger flere ganger i minuttet. Jeg sitter 6 meter inn på land, bak noe siv, så fisken har ikke sett meg. Kastet går, å flua lander 2 meter ovenfor fisken. Hodet mitt er iskaldt, og jeg er mer klar enn jeg noen gang har vært i møtet med denne. Ørreten har sett flua mi, og stiller seg enda høyere i vannet. Innerst inne vet jeg at denne kommer til å ta, og det bruser inni meg. De få sekundene dette tar, føles som en evighet. Tilslaget sitter, og kampen er igang igjen. Etter noen minutters intens kamp, glir fisken inn i håven. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har kjørt en ørret så hardt som dette, hadde den kommet  seg ut i hoved strømmen hadde den vært tapt igjen. Men denne gangen var det min tur. Jeg jubler av glede, det samme gjør Terje. Ikke fordi fisken var så innmari stor, men fordi den betyr så mye. 2,2 kilo å fin som faen, dette var helt konge. Vi tar en pause, og mekker noe mat.

su14

 

 

 

 

su29

en times tid senere er vi igang igjen, og Terje fortsetter der han slapp. Mens jeg leter opp en ny storing. Til min overraskelse, finner jeg en fisk som ser helt enorm ut, å den vaker. Jeg fortsetter med flymfe, og legger ut ett kast. Har ikke helt troen, da det er vanskelig nok å få en storing pr dag. Så feil kan man ta, den plukker ned flua å jeg må ut på løpetur. 5 minutt senere ligger ett beist av en ørret i håven. Den er riktignok litt slank, og veier 2,7 kilo. Den burde veid over 3.

su30

su11

Er nok en retur kar dette, men allikevel, denne dagen glemmer jeg ikke med det første. Å stakkars Terje som har blåst 10 timer på den ene fisken. Han sipper ikke,men er meget tydelig på at vi må inn igjen:) Jeg lurer på hvorfor,hehe…

På tampen av dagen kom smeltevannet, innsekts klekkingen døde ut og fisken ble mindre aktiv. Nå blir det litt venting før det tar seg opp igjen. Da binder vi fluer i mens:)

Takk for en fantastisk dag Terje, og ett veldig godt tur følge:) vi må inn igjen, du må gjerne lage middag ved vannet igjen,setter pris på det:):):) Tight lines Alex

 

Annonser

Dette innlegget ble skrevet i Govannet, av .

Om Alexander Fredagsvik

Er endelig blitt 30 + og jobber for Chr Baardsen & Søn AS. Fluefiske er for meg blitt en livsstil, som jeg vier enormt mye tid til. Jeg fisker alt som kan tas på flue, men primært ørret i sjø og i ferskvann. Det blir selfølgelig en del laks og havabbor også.. Fluer binder jeg helst selv... Jobber mye med å rekruttere unge/ nye inn i denne fantastiske verden, og har derfor startet KFF-Karmsund Fluefiskeforening sammen med noen andre. Kultivering og arbeid for laks og sjøørret betyr mye for meg..

En tanke om “Fisken min!

  1. Gerald Manuelpillai

    Halloen Stian, måtte innom her å lese om denne dagen. Spennende fiskedag… 🙂 Gi en lyd en dag. Lenge siden no.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *