Goelven

Var en liten tur innom hemmelighets elva i går. Jeg hadde lenge planlagt en tur til denne plassen så snart forholdene var tilstede. Trykkende oppholdsvær etter noen dager med kraftig regn. Flomstor elv på vei ned skulle bli oppskriften. Derfor var dagen i går bankers, med så perfekte forhold som jeg bare har forestilt meg og drømt om i vinterhalvåret.

Vi som har vært her å fisket, har egentlig aldri truffet helt optimalt i denne vakre lille elven. Kan i grunn ikke skylde på andre en oss selv, da vi har valgt å prioritere andre plasser når forholdene har tilsagt at vi burde hoppet i bilen og satt kursen dertil.

baetis1

Vassdraget ligger ganske godt gjemt i en bygd, omkranset av fjelltopper fra Kvinnherad i Vest og Hardanger i øst Det er fortsatt litt snø igjen på toppene, noe som er uvanlig på denne tiden, men et resultat av den kalde våren vi har hatt så langt i år. Om sommeren, i perioder med lite nedbør, er det ikke uvanlig at elven har tilnærmet null tilsig. Heldigvis er den såpass stilleflytende at den har nok vann og dype høler til at fisk og insekter kan overleve her. Faktisk er kondisjonen til fisken veldig bra og selv småfisk på 100 gram er smellfeite.

Har tidligere opplevd forholdsvis greie klekkinger av steinfluer, mygg og myrdøgnfluer (lepto). Der hvor disse insektene dominerer, kan det være en indikasjon på at vannkvaliteten er en tanke for sur til at man finner andre (for tørrfluefiskeren), mer interessante døgnfluer. Men siden forhold og vannstand var så perfekt, hadde jeg et håp om å finne noen Baetidae arter, som jeg aldri har sett her tidligere. Enten fordi de ikke trives her, eller at jeg ikke har vært på plass når klekkingen har pågått.

baetis

Etterhvert som jeg ankommer elven og får parkert bilen, rusler jeg et stykke nedstrøms hvor jeg slår meg ned i gresset på en tust det er god oversikt over et fint strekke. På veien ned registrerer jeg at det pågår en god klekking av et eller annet og ser flere fisker som vaker. Det første som slår meg når jeg setter meg ned i gresset er hvor usedvanlig vakkert dette stedet er og hvor mye elven har endret karakter til det positive etter regnet.

døgnis goelven

 

 

 

Som regel når jeg har vært her andre ganger, er det kun observert vakende fisker på konsentrerte områder som i høler eller dypere partier. Denne dagen var alt annerledes, for nå vakte det faktisk fisker over alt. «Tenk om det vakte en fin ørret akkurat her», har jeg ofte sagt til meg selv, i det jeg har ruslet forbi steder i elven som har sett så fin ut, at man vet det aldri kommer til å vake noe som helst akkurat der. Fisker du med tørrflue i elv, så skjønner du hva jeg mener! Ørret som tidligere sto konsentrert i kulper og vaket i kor, så nå ut til å ha funnet standplasser i hele elven, og vaket like stødig under busker og trær som midt i elven.

goelven1

Etter å ha ligget der i gresset en stund og prøvd å få en oversikt over hvilke insekter som fløt forbi meg begynte de første døgnfluene å klekke. Det kom et jevnt sig av Vespertinaer etterfulgt av steinfluer, fjærmygg og diverse landinsekter. Før jeg selv vet ordet av det står jeg utvadet midt i elven mens jeg febrilsk prøver å fange en døgnflue jeg syntes ser bemerkelsesverdig kjent ut. Etter en kort løpetur nedstrøms fikk jeg fanget den, og selv om jeg ikke har entomologi utdannelse, er jeg sikker på at dette er akkurat den døgnfluen jeg har håpet å finne; Baetis Rhodani! Denne døgnfluen er den største i Baetidae familien. (Stor Strømdøgnflue), og den regnes for å være den mest vanlige døgnfluearten i Norge i rennende vann. Og den trenger nettopp det, rennende vann. For meg er dette en sensasjon ettersom det setter elven og fremtidige kultiveringsmuligheter den måtte besitte i et nytt lys.

Ved tidligere besøk har den ligget der som en inntørket og livløs «gjødsels-renne» i den Kvinnheradske bygda. Den har sitt utgangspunkt fra fjell og skog, før den igjen slingrer seg gjennom kilometer med jordbruksområder. Her endrer den betydelig karakter fra urørt skogs-elv til en stilleflytende grøft som får jevnt tilsig av kumøkk fra alle siloene som finnes i bygda. For meg blir funnet av den lille Olivengrønne fluen et håp om fremtiden i denne elven. Etter hvert dukker det opp flere av disse gutta og jeg blir sittende å betrakte de små seilene av Leptoer og Baetiser som kommer flytende nedover. Flere av dem forsvinner raskt i et vak eller i nebbet til en sulten linerle. Synet av vakende fisk og klekkende døgnfluer i disse magiske omgivelsene fikk meg til å glemme tiden. Jeg blir sittende her i over to timer å beskue det hele før jeg kommer på at det er på høytid å prøve å fange noen av fiskene før det hele er over.

Får rigget opp stangen og hastet meg lenger nedstrøms hvor det renner ut en liten bekk. Bonden fortalte meg at det ble tatt » ein flott kilos aure, attmed blomane», som vokser helt ned i vannkanten, av en lokalhelt på slutten av 80 tallet. Det går ikke lange tiden før jeg ser det første vaket og jeg posisjonerer meg selvsikkert noen meter nedenfor på motsatt bredd. Det står også et par andre fisker å spiser det som kommer i overflaten, mellom meg å denne fisken jeg har pekt meg ut. Den ser betydelig større ut en de andre og løfter vesentlig mer vann. Første kastet blir bra og comparadunen glir strippe-fritt over der jeg tror fisken står. Neste kastet blir enda lengre oppstrøms for å forsikre meg om at den ser fluen, men får ikke noe respons denne gangen heller. Blir stående å tenke noen sekunder før jeg registrerer at ingen av fiskene har vakt igjen etter at jeg kastet første gangen. Faktum var at jeg hadde skremt hele gjengen da jeg kastet første gangen. Ved tidligere besøk hit har det har vært vesentlig mindre vannstand. Da har jeg har da slått meg til ro med at fisken er ekstremt lettskremt og som regel forsvinner den ved minste bevegelse. Tydeligvis er det slik her uansett hvor mye vann som måtte skjule bevegelse og fortom.

goelven2

Jeg fortsetter nedover elven med et smil om munnen. Klarte å lure et par små fisker denne dagen. De store uteble riktignok, men du verden for en opplevelse! Har hatt mange fisketurer opp igjennom, men denne havner høyt oppe på listen av de jeg kommer til å huske best. Det blir ikke lenge til neste gang! 

 

Tight Lines Stian

 

Dette innlegget ble skrevet i Govannet, av .

Om Alexander Fredagsvik

Er endelig blitt 30 + og jobber for Chr Baardsen & Søn AS. Fluefiske er for meg blitt en livsstil, som jeg vier enormt mye tid til. Jeg fisker alt som kan tas på flue, men primært ørret i sjø og i ferskvann. Det blir selfølgelig en del laks og havabbor også.. Fluer binder jeg helst selv... Jobber mye med å rekruttere unge/ nye inn i denne fantastiske verden, og har derfor startet KFF-Karmsund Fluefiskeforening sammen med noen andre. Kultivering og arbeid for laks og sjøørret betyr mye for meg..

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *