Noen tanker om generasjons skifte og påvirkning

cropped-jakt-og-fiske-12.jpg

Generasjons skifte og påvirking

Det virker fremdeles som om den gamle utdøende matauk fisker rasen tviholder på tanken om å legge mest mulig fettfinne fisk i frysen. Her skal det sankes og lagres for alle penga. Har man betalt 400,- kroner i fiskekort, så skal iallefall den fangsten man eventuelt får, avlives og legges vekk fortere enn svint. Helst skal det ligge 10 store hunlaks, 20 sjøørreter og en drøss med støing og utgytt fisk der. Bare for så å innse at på tredje året, må det gjøres plass til en ny ladning.

Det er vanskelig og forstå at i disse dager hvor man leser om hvor hardt bestanden påvirkes av ytre faktorer, fremdeles velger en såpasset egoistisk tankegang som beskrevet over. Det er selfølgelig satt på spissen, og jeg vet at en del fornuftige fiskere nøyer seg med en og annen matfisk, som de koser seg med. Dette er i min verden forståelig og helt greit, da man ikke bør støtte Erna og hennes syn på at opdrett er fremtiden??? Villfisk må man spise, det fortjener alle som bor i Norge. Problemet er vel at det om meget kort tid ikke er mulig å ta med seg en villfisk hjem til middag. De som velger å ta seg en matfisk i ny og ne, kan med hell legge litt tanke og refleksjon i hvorfor akkurat denne fisken skal bli middag. Med det mener jeg at fisker man feks laks, kan man heller ta en liten hannlaks av og til, istedenfor å knekke de store. Arrester meg om jeg tar helt feil nå, men i dyrene/menneskenes verden er det vel fremdeles slik at de sterkeste overlever? De som kjemper, forserer, og har en driv for å oppnå noe i livet.

Hvis alle tenker litt lenger, og velger de » rette» matfiskene eller å slippe dem igjen, så gjør man iallefall noe rett. For min egen del syns jeg faktisk alle anadrome vassdrag skulle vært stengt i 5 år minst!!!!!!!!Man burde faktisk latt vært å fiske sjøørret og laks i det hele tatt i en lengre periode, så kunne man heller konsentrert seg om å fiske og kultivert overbefolkede vassaure vann. Håpløst å få til, men en fin tanke. Dette ser til og med jeg at vil være vanskelig, da økonomi styrer alt. Men om folk ikke vil støtte oppdrettsnæringen, så er det faktisk null problem å fange seg en liten ørret eller 100 om man vil ha gode råvarer. I tillegg gjør man noe fornuftig oppi det hele. Hadde alle sammen dratt i samme retning, ville resultatene kommet rekordfort. vi kunne fått intr ferskvannsfiske, gode elver over hele landet og en skikkelig bra sjøørret stamme.

Det er fryktelig mange faktorer som spiller inn SOM JEG IKKE HAR NEVNT HER. Feks landbasert oppdrett, stengte elver, overfiske i sjøen osv osv. Jeg har verken tid eller ork til å skrive ned alle tanker om dette nå. Istedenfor vil jeg gjerne bruke noen linjer på å skryte litt av de unge fiskerne som vokser til. Det virker som om de aspirerende fluefiskerene, ja til og med slukfiskere med fler, skjønner at det gjelder å ta vare på bestandene våre. Det er merkbart flere som bytter ut trippelkroken på sluken med en mer skånsom enkelkrok. At det gjelder å slippe de større ørretene ut igjen, og heller ta mindre pannefisk virker det også som begynner å få feste blant ungdommen. I tillegg er de unge veldig flinke til å snakke om og spre budskapet om kultivering og viktigheten av dette. De mangler bare verktøyet for å få satt igang, der skal og bør vi eldre hjelpe til. For motivasjonen deres er det ikke noe i veien med. Å gi de unge ett slags eierskap til små bekkene, innsjøene og elvene, er alfa omega for å sikre fremtidig bærekraftig bestand av bla sjøørret. Få dem inn i foreninger som driver med diverse arbeid (kultivering) skap gode organer for videreutvikling av fiskeintr deres, kurser og fiskedager med mer.. Hvis de unge får være med fra de er små barn, se at det arbeidet de legger ned gir resultater er vi kommet langt på vei. UNGDOM/BARN er fremtiden, la oss hjelpe dem igang slik at de kan ta vare på å redde det vår generasjon har rasert…Vi vil ikke være her for alltid.

Her på vestlandet er fluefiskemiljøet i stor vekst, og sammen med denne veksten virker det som om kunnskapsnivået er høyere enn før. De unge som trer inn i denne fantastiske verden vår, har hjelpemidler som vi gamlinger ikke hadde da vi startet. Internett, og magasiner, blogger og foreninger PLUSS mye mer. Ikke minst har de en stort antall eldre, kunnskapsrike fiskere som gjerne vil dele erfaringene sine med dem. Da gjelder det for ungdommen og faktisk ta til seg denne, å ikke tro at man er utdannet fisker fordi man er ekspert på YOUTUBE OL. Nettfiskere må komme seg ut, og oppleve praktisk fiske. Gleden ved å kunne fange flott fisk overgår nesten alt. Men for at det skal bli en realitet må vi stå sammen, eldre som unge, erfarne som nybegynnere, fluefiskere som slukfiskere osv osv…

Det er fremdeles ett stort antall av den garvede eldre generasjonen som ikke tenker lenger frem enn til sin egen fryseboks, disse er heller ikke særlig enkle å omvende. Men for å kompensere for disse, må vi bygge opp under nybegynnere og unge som er fremtiden vår. Jobben vår er å opplyse om betydningen av sunn forvaltning, hvorfor, og ikke minst betydningen av arbeidet som blir lagt ned. At resultatene av kultivering ikke kommer neste dag, men at konsekvent arbeid over tid er det som gjelder.

Oppdretts næringen er ett troll vi ikke ser ut til å klare å hanskes med, desto viktigere er det at vi som driver sportsfiske tenker på fremtiden.

Forandringen begynner med deg selv, og alle du klarer å få med på laget

 

Annonser

Dette innlegget ble skrevet i Govannet, av .

Om Alexander Fredagsvik

Er endelig blitt 30 + og jobber for Chr Baardsen & Søn AS. Fluefiske er for meg blitt en livsstil, som jeg vier enormt mye tid til. Jeg fisker alt som kan tas på flue, men primært ørret i sjø og i ferskvann. Det blir selfølgelig en del laks og havabbor også.. Fluer binder jeg helst selv... Jobber mye med å rekruttere unge/ nye inn i denne fantastiske verden, og har derfor startet KFF-Karmsund Fluefiskeforening sammen med noen andre. Kultivering og arbeid for laks og sjøørret betyr mye for meg..

2 kommentarer til “Noen tanker om generasjons skifte og påvirkning

  1. Kai

    Bra Alex!
    Jeg skal innrømme at jeg tidligere var en konsekvent ‘kakker’, men siden jeg aldri har fått en aure over kiloen, så var det i de aller fleste tilfellene helt greit.
    Nå, noen år senere, er tankegangen en helt annen. Gjenutsetting av den største fisken er en selvfølge, og svært liten del av fisken som landes blir med hjem.
    Uten deg, og dine råd og forklaringer, så hadde jeg fremdeles vært en slik egoistisk kakkemaskin uten tanker lenger enn naboens fryseboks. For fisk til eget forbruk har aldri vært noe tema, all den tid jeg ikke spiser fisk selv.
    Så allerede nå har du gjort en stor innsats for at jeg og mine nærmeste fiskekompiser tenker lenger enn vi noensinne har gjort. Fisk gjenutsettes, småfisken tas ut av vann, og sjøaure lever videre i beste velgående etter en liten tur på skånsom krok.
    Tommel opp Alex – og lykke til videre! Sammen klarer vi kanskje å gjøre sportsfiskere av enda flere fiskere.
    Lenge leve auren! 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *